Bygningen har et bruttoareal på 29.000 kvadratmeter og er delt i tre ulike hovedsoner:
- Bibliotek
- Undervisningsrom og fellesarealer
- Kontorer
Bygningen, som er dimensjonert for å romme 2.800.000 bøker fordelt på til sammen 83.530 hyllemeter, ble gradvis tatt i bruk i løpet av 1999. Først flyttet personalet inn i februar. Deretter flyttet vi bøker fra februar til april. Arbeidet ble stoppet i 10 uker på grunn av vannlekkasjer. Deretter flyttet vi de resterende samlingene i juni og juli.
Fra UBO i Drammensveien, Historisk-filosofisk fakultetsbibliotek og Det samfunnsvitenskapelige fakultetsbibliotek flyttet vi ca. 2.000.000 bøker.
Biblioteket åpnet for publikum 6. september 1999.
Totalkostnad for bygget er 490.000.000 kroner
Arkitektur
Bygget er tegnet i en postmodernistisk sen-funksjonalistisk stil. Vi ser klare referanser til mange ulike perioder og stilarter. Den røde bakveggen og kontrastene med hvitt, gult og svart, samt utsrakt bruk av kvadrater finner vi igjen i konstruktivismen og i Bauhaus i 1920- og 30-årene.
Den gjennomførte bruken av bjerk i interiørene gir assosiasjoner til "Scandinavian Design" på 1950-tallet. Den monumentale fasaden som danner et nytt inngangsparti for universitetet har klare paralleller til antikkens tempel- og biblioteksfasader.
Bruken av travertin på veggen inn til biblioteket og hvit marmor i sentralhallen gir også assosiasjoner til antikken. Utvendig er bygget kledd med svart, blankpolert larvikitt.
Samling med papyri
Valg av arkitektoniske virkemidler, som aksentuerer spenningen og trekker paralleller mellom antikken og nåtiden, reflekteres også i bibliotekets samlinger. Biblioteket har et vidt spekter av litteratur fra mer enn 2000 år gamle egyptiske papyri og frem til dagens elektroniske tekster.
Den kunstneriske utsmykningen
- Maleriet Før avreise av Arne Ekeland i sentralhallen.
- Kobber- og glassdørene inn til biblioteket av Paul Brandt.
- Kjell Torrisets monumentale utsmykning inne i biblioteket, på kortveggen mot Blindernveien.
- I tillegg kommer de 3 runesteinene i sentralhallen som skal stå som et forbindelses-ledd tilbake til den norrøne skriftskulturen.
Historien bak bygningen
Universitetsbiblioteket i Oslo (UBO) ble etablert samtidig med Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania 2. september 1811. Bibliotekets første boksamling besto av dublettsamlingen fra Det Kongelige Bibliotek i København, samt boksamlingen til høyesterettsjustitiarius J.E. Colbjørnsen. Denne grunnstammen av bøker var på 65.000 bind, eller 2000 hyllemeter.
Bibliotekets første sjef var professor i gresk og filosofi Georg Sverdrup.
Domus Bibliotheca (1851 – 1914)
UBOs første permanente bygning var Domus Bibliotheca, fra 1851, på Universitetsplassen i Oslo sentrum. Bygningen var tegnet av C.H. Grosch. Domus Bibliotecha hadde plass til 250.000 bind, 8000 hyllemeter.
Drammensveien (1914 – 1999)
I 1914 flyttet UBO inn i sitt nye hus på Drammensveien ved Solli plass. Bygningen var tegnet av Holger Sinding Larsen. Også denne bygningen ble raskt for liten. Tilbygg kom derfor til i 1933 og 1946. På 60-tallet begynte utflyttingen til de nyopprettede fakultetsbibliotekene på Blindern.
Georg Sverdrups hus (1999 -)
I 1992 ble det bestemt at bygningen på Drammensveien skulle overføres til Nasjonalbibliotekets Oslo-avdeling og at det samtidig skulle bygges et nytt Universitetsbibliotek for humaniora og samfunnsvitenskap på Blindern.
Bygget ble åpnet i 1999 og oppkalt etter professor Georg Sverdrup – UBOs første leder.
Planlegging og utforming
Arkitektkonkurranse ble utlyst høsten 1993. Juryen startet sitt arbeid februar 1994 og leverte sin innstilling i juni samme år. Det kom inn 32 forslag, hvorav 5 ble premiert.
Vinnerforslaget kaltes KABA og er tegnet av Telje Torp Aasens arkitektkontor ved Are Telje.