Runesteinen fra Kjølevik i Strand i Ryfylke, Rogaland, til høyre, er fra folkevandringstida (ca. 400-500 e.Kr.). Teksten står i tre linjer som leses nedenfra og oppover, med den første ved høyre kant. Den lyder (delt inn i ord): hadulaikaR / ek hagustadaR / hlaaiwido magu minino "Hadulaik. Jeg Hagusta(l)d gravla sønnen min". Det er uvisst om Hadulaik er navnet på sønnen eller signaturen til runeristeren.
Memorial stone from Kjølevik in Rogaland from c. 400-500 AD, with the text: "HadulaikaR. I Hagusta(l)daR buried my son".
Grensesteinen fra Nørstebø i Lesja i Oppland, bakerst til venstre, er et monument fra vikingtida, kanskje fra ca. 1050-1100. Teksten lyder: x þair : finr : auk : skofti : raistu : stin : þena : þa : es : (þ)air : skiþtu : lantom : sinom : / sayner : uala x, "Finn og Skofte reiste denne stein da de skiftet sine landeiendommer, Våles sønner".
Border marker from Nørstebø in Oppland, from the Viking Age (c. 1050-1100 AD), with the text: "Finnr and Skopti put up this stone when they divided their land, Váli's sons".
Runesteinen fra Flatdal kirke i Seljord i Telemark, foran til venstre, er en liggende gravstein fra middelalderen, vel fra 1150-1200. Teksten lyder (delt inn i ord): + okmote : ræist runar þesar ?uk biþr þørs almakan kuþ | at han take / uiþr s?l kamas : er þese stæin likr ibir +, "Ogmund(e) ristet disse runer, og ber den allmektige Gud at han vil ta imot Gamals sjel, han som denne steinen ligger over".
Lying gravestone from Flatdal Church in Telemark, from the Middle Ages (c. 1150-1200 AD), with the text: "Ogmundr/Ogmundi carved these runes and asks Almighty God to receive Gamall's soul, whom this stone lies over".
Runer - våre eldste skrifttegn
Runer er alfabetiske skrifttegn, der hvert tegn står for en lyd. Runealfabetet ble skapt av germanerne ved begynnelsen av vår tidsregning, med de latinske bokstavene som modell. Opphavlig hadde runealfabetet 24 tegn, i en spesiell rekkefølge. Alfabetet kalles gjerne "futhark" etter lydverdien til de 6 første tegnene. I skandinavia ble de "eldre" runetegnene forenklet omkring 700 e.Kr. og alfabetet forkortet til bare 16 tegn. Disse "yngre" runer ble brukt i vikingtida og middelalderen. Noe før 1200 fikk det yngre runealfabetet et tillegg av flere nye tegn. I høymiddelalderen hadde man da igjen ett tegn for hver lyd i språket. Runetegnene kunne se slik ut, her med omskrivning med latinske bokstaver:
| Eldre runer: (Older runes) |
 |
Yngre runer: (Younger runes) |
 |
| Tillegg til yngre runer i middelalderen: (Medieval additions) |
 |
De tekstene som ble skrevet med runer, var som regel korte. Med eldre runer (fram til 800 e.Kr.) har man totalt noen hundre innskrifter, risset inn særlig på smykker, våpen og minnesteiner. Fra vikingtida (750-1050/1100 e.Kr.) har man flere tusen runesteiner i Sverige og flere hundre i Danmark. Norge har relativt få runesteiner fra denne tida. Runer var ikke utpreget hedenske skrifttegn, og de fleste runesteiner er kristne. I middelalderen var runer et bruksalfabet for bredere samfunnslag, og hundrevis av runeinnskrifter med alt fra forretningsbrev og kjærlighetsutsagn til fromme bønner er funnet under arkeologiske utgravninger i middelalderbyer. Over 300 innskrifter er risset inn som skriblerier i middelalderkirker, særlig stavkirker. I Norge gikk runer ut av bruk på 1400-tallet.
Runes and Runic Inscription
Runes are letters, each standing for a sound. The runic alphabet was created around the birth of Christ and used by the Germanic peoples. It was based on the Latin alphabet, and in the beginning encompassed twenty-four letters. In Scandinavia the older runes were simplified c. 700 AD and the runic alphabet shortened to sixteen letters. Shortly before 1200 these younger runes were augmented by several new letters. Texts written with runes were often short, and there are in total only a few hundred inscriptions from the oldest period. From the Viking Age (750-1050/1100 AD) there are thousands of memorial stones with runes, and in the High Middle Ages runes appear to have been an everyday script used by various levels of society. They went out of use during the 1400s in Norway.
Noen lenker
- Nytt om runer
- Nytt om runer: Meldingsblad om runeforskning publiseres hvert år av Runearkivet ved Instituttet for arkeologi, kunsthistorie og numismatikk, UiO. Denne internettsiden gjør nyheter om runeforskning tilgjengelig før de blir publisert i tidsskriftet.