Av Anne-Mette Vibe
Universitetsbiblioteket i Oslo
Hansteen-seminar 2004
Foto: Beate Heilemann og Anne-Mette Vibe

"Den 7de Februar 1829, en skj�n Eftermiddag, da vi n�rmede os Irkutzk, speidede vi med store Forventninger efter Stadens Taarne, og fik f�rst �ie paa et elegant Kloster, som ligger paa den anden Siden af Angara (s. 225)."

Disse linjer finner vi i boka Reise-Erindringer som utkom p� dansk-norsk i 1859. Nesten 30 �r etter at han hadde fullf�rt sin to�rige vitenskapelige reise i Sibir, fant den allsidige forfatteren Christpher Hansteen tid til � sette seg ned og samle sine inntrykk fra reisen mellom to permer. Han hadde f�tt en offentlig bevilgning til � dra p� denne ekspedisjonen, for � foreta m�linger som kunne bekrefte eller forkaste hans teori om at det fantes fire magnetiske poler. Professoren i astronomi, matematikk og geofysikk var en ivrig dagbokskriver i de to �rene reisen varte, og han hadde ogs� v�rt en flittig brevskriver b�de til familien og sine vitenskapelige kontakter. Kapitlene XVII-XX i Reise-Erindringer ble for�vrig f�rst publisert i �rboken for 1847 av Hjemmet og Vandringen redigert av P.Chr. Asbj�rnsen.

Et reisestipend gjorde det mulig � f�lge i noen av de forlokkende fotsporene til professoren. Av flere grunner falt det naturlig � plukke ut byen Irkutsk i �st-Sibir og de omliggende vannveiene Angara og Baikalsj�en. For det f�rste var det mulig at Hansteen selv ans� denne �stligste del av reisen som den aller viktigste, siden han valgte ut disse beskrivelsene til sin f�rste publisering. For det andre er Irkutsk en storby p� over en halv million mennesker, og Hansteen tilbragte fire m�neder i omr�det i p�vente av at elven Angara skulle bli farbar. Det burde v�re mulig � finne bygninger og steder knyttet til Hansteens egne opplevelser eller til mennesker han m�tte.

Irkutsk f�r og n�. Reisen gikk sammen med Beate Heilemann fra Universitetsbiblioteket i Oslo som fungerte som tolk, og vi landet p� flyplassen i Irkutsk en grytidlig morgen i midten av september. Temperaturen i omr�det svinger i l�pet av �ret mellom 37 pluss og 47 minus, s� v�rt valg av tidspunkt var ideelt med deilig sol og h�stvarme til over 25 varmegrader. Til tross for alle myter om Sibirkulden, opplevde vi b�de klima og befolkning vennlig og varmt. Annerledes var det nok for Hansteen da han ankom en tidlig februarmorgen, men etter � ha v�rt p� reisefot tvers gjennom Russland i �tte m�neder, var det andre ting enn kulde som opptok ham:

"Irkutzk, Hovedstaden i det �stlige Sibirien, ligger 52� 17' nordlig Brede og 122� �stlig L�ngde fra Ferro, og har altsaa omtrent samme Brede som Hannover, og 6 Timer tidligere Middag end Christiania. Paa den vestlige og nordlige Side omslynges den af Floden Angara, som kommer fra Baikal S�en i Syd, paa den �stlige Side af Elven Uschakova. I Angara falder ved den nordlige Side af Staden den lille Flod Irkut, som kommer fra Vest og har givet den sit Navn. Den har saaledes en smuk Beliggenhed. Dens st�rste Udstr�kning fra �st mod Vest er noget over 1500 Sasch�n eller n�sten 1/3 Norsk Miil, og fra Nord til Syd 1100 Sasch�n eller 1/5 N. Miil. - Staden bestaaer for det meste af Tr�huse, dog ere alle offentlige Bygninger og rige Kj�bm�nds Huse af Steen (s 223-4)."

Dessverre ble byen herjet av en fryktelig brann i 1879, og trebygningene i sentrum ble lagt i ruiner i l�pet av de tre d�gn som brannen varte. Et maleri av brannen henger i det lille byhistoriske museum i utkanten av Irkutsk. Det var nyttel�st � pr�ve � oppspore stedet der Hansteen bodde under sitt opphold, som nok har v�rt et trehus i sentrum.

Forsvunnet er ogs� den sentrale markedsplassen som Hansteen skriver om: "--- et stort Bazar (Gostinni Dvorr), bestaaende av Boutikker for alle Slags Artikler fra de fineste til de groveste (s. 224)". Idag best�r omr�det av Kirov-plassen og en stor park, mens den tidligere het Kreml-plassen. Den gamle markedsplassen ble planlagt i 1777 av den ber�mte arkitekten Giacomo Quarenghi, og den besto av 200 butikker med mellomliggende klassiske buer og s�yler. Tilsammen dannet alt sammen en stor firkant.

Idag ligger det som sagt s�nnenfor Kirovplassen en stor park, som ogs� tjener som et slags sentralt m�tested p� linje med plassen foran Nationalteatret stasjon i Oslo. Provisoriske stripete telt med �l- og colasalg omringer den store fontenen midt p� plassen. Med litt fantasi og halvlukkede �yne er det ikke vanskelig � tenke seg nesten 200 �r tilbake i tid p� samme sted:

Znamenskaya klosteret. Da Hansteen og hans f�lge n�rmet seg Irkutsk vestfra, s� de fra �sene dette �elegante� klosteret. Bygningen ligger der fortsatt omtrent 1,5 kilometer utenfor bykjernen, pent plassert ved bredden av den brede, hurtigstr�mmende og vakre Angara. Bygget i 1762 og restaurert og gjen�pnet av nonner i eksil etter Annen verdenskrig, er klosteret fortsatt i god stand og i bruk. Da vi bes�kte det kl. 18 i ettermiddagssol og tittet inn, var den full av knelende mennesker (mest kvinner) til messe.

Hansteen nevner klosteret igjen under sitt opphold, men da under omstendigheter som har lite med messe � gj�re:

Dette var Hansteens f�rste fors�k p� � komme videre nedover Angara. Han hadde da oppholdt seg i Irkutsk i tre og en halv m�ned, avbrutt av en tur over Baikalsj�en til grensen til Mongolia, som p� Hansteens tid kaltes det Kinesiske Territorium. Hans plan var � dra nedover Angara til Jeniseisk, og s� seile videre nordover langs Jeniseifloden til Turuchansk for � foreta n�dvendige m�linger som kunne antyde jordmagnetisme. � tenke �nordover og nedover� langs flodene virker bakvendt i norske �rer, fodi vi er vant til at elvene renner s�rover eller til n�d vestover. Landskapet fra den mongolske steppe til Nordishavet er imidlertid et gigantisk skr�plan som tvinger alle sibirske floder til � renne nordover.

Kirkene i Irkutsk. Liksom klosteret ble ogs� noen kirker spart i brannen. Og kirker var det mange av i byen. En miniatyr modell av Irkutsk fra f�r brannen, utstilt p� bymuseet, viser at den nordre bredden foran markedsplassen var tett besatt av kirker. Imidlertid var mange av disse bygd i tre og dermed forsvunnet, mens noen murkirker st�r igjen. Interesssante og vakre � bes�ke, som monumenter fra fordums tid:   "Den har 18 Kirker, hvoriblandt en luthersk og en katholsk. De Russiske Kirker ere meget anseelige Bygninger i den Byzantiniske Stiil. De have s�dvanlig 5 Kupler, i Form af en R�ddik, hvis Spidse er vendt opad, og som hviler paa en Cylinder af noget mindre Diameter. Den midterste er den st�rste og h�ieste, og b�rer s�dvanligt et stort Jernkors af gjennembrukket Arbeide; de fire mindre omgive denne i et Qvadrat. I Petersburg og Moscwa ere paa nogle Kirker disse Kupler belagte med forgyldte Kobberplader; s�dvanlig ere de malede med en lys Farve, f. Ex. lysegr�nne. Det hele Norge har neppe 2 eller 3 Kirker, som i v�rdigt Udseende kunne sammenlignes selv med Kirkerne i de Sibiriske Landsbyer. Denne M�ngde smukke Kirker i de st�rre Russiske St�der giver dem i nogen Afstand et imposant Udseende, naar man, is�r i Aftensolen, n�rmer sig dem (s. 224)".

De fem kuplene sees tydelig p� en kirke i barokk stil fra 1758 som ligger mer inne i byen.Den heter Kirken for korsets opph�yelse (Krestovozdvizhenskaya), og er kjent for de rundformede dekorasjonene av mur ved vinduene p� baksiden.

Det sies at denne typen murarbeide bare finnes et annet sted i verden, i Posolskoe ved Baikalsj�ens sydlige bredd. I det hele tatt er kirken beskrevet av ekspertene som et mesterverk innen religi�s arkitektur i Sibir fra det 1800-�rhundre.

Den ble kanskje �delagt i den store brannen. Vakrest av de tre kirkene er den siste, men det er tvilsomt om denne har st�tt helt siden innvielsen i 1723. Sikkert er det at det i 1718 ble bygget en ny katedral p� ruinene av en enn� eldre trekirke som ble tatt av en av byens utallige branner. Dette nye byggverket var inspirert av en tilsvarende katedral i byen Verkhoturie ved Uralfjellene, men er likefullt et s� godt som originalt verk. Aftensolens speiling i kuplene er like vakker idag som da Hansteen f�rst s� den.

Madame Sibiriakova og Det Hvite Hus. Hansteens f�rste fors�k p� � forlate Irkutsk via barken Det Gode H�p er allerede beskrevet. Pengene til denne farkosten hadde han f�tt p� f�lgende m�te:

Den rike kj�pmannen som alts� var d�d f�r Hansteen ankom, var utvilsomt en av byens rikeste og mektigste menn. Hans dress er utstilt p� bymuseet, og vi m� anta at interi�ret som vises i det lille hj�rnet er kopi fra Sibiriakovs bolig i Irkutsk.
		Med Quarenghi som arkitekt fikk han bygget et vakkert, hvitt hus som fortsatt st�r, og som etterhvert fikk en lang og delvis blodig historie bak seg.
I 1917 ble den faktisk �sted for kamper mellom de r�de og hvite, og var vitne til den siste rest av motstand mot bolsjevikene. De r�de hadde forskanset seg i Det Hvite Hus, mens hvitegardistene hadde en kanon og mitralj�ser i huset rett over gaten. Dette er ironisk nok r�dt, bygd p� 1870-tallet i maurisk stil, og er idag Etnografisk museum.

En minneplate st�r fortsatt ved inngangen til Det Hvite Hus for � minnes de tapre, 153 r�degardister som slo angrepet tilbake. Hentet fra en fransk guidebok lyder teksten slik:

"En d�cembre 1917, cet immeuble fut de si�ge du Comit� ex�cutif central des Soviets de Sib�rie (Tsentorssibir), du Comit� militaire r�volutionnaire et de l'Etat-major de la Garde Rouge. Du 21 au 30 d�cembre (nouveau calendrier), 153 gardes rouges, command�s par les bolch�viks Postychev, Zotov, Tchoujak, Trilisser, Blumenfeld, Raicher et d'autres, ont ripost� h�ro�quement aux attaques des �l�ves-officiers fortement arm�s."

Bygningen endte opp p� meget fredelig vis som Universitetsbibliotek, og b�rer fortsatt navnet Det Hvite Hus med rette. Siden enken ble boende i huset flere �r etter sin manns d�d, har Hansteen helt sikkert v�rt gjest i boligen, og har der kanskje truffet noen av personene som han skriver om. I det n�v�rende biblioteket fant vi det eneste skriftlige spor etter professor Hansteen i Irkutsk: p� v�r anmodning hadde de ansatte saumfart egne samlinger, og fant et slitt eksemplar av reiseskildringen p� fransk i et fjernmagasin!

Fra 1838 ble bygningen bolig for generalguvern�ren for �st-Sibir, blant annet for omr�dets store historiske helt Nikolay Muravieff-Amur. Han gjenvant og koloniserte omr�det rundt elven Amur og skaffet dermed Russland fri bane til Stillehavet. I 1857 ga han sin forviste slektning en leilighet i Det Hvite Hus, og denne var ingen ringere enn den revolusjon�re filosof og anarkist Mikhail Bakunin. Man m� anta at den forviste fant seg til rette i det vakre huset, inntil han flyktet nedover Amur i b�t og ble plukket opp av en amerikansk skonnert til San Francisco! Alt dette var jo etter Hansteens bes�k. I huset henger imidlertid alle generalguvern�rene p� rekke og rad, deriblant Aleksandr Stepanovich Lavinskyi som Hansteen m�tte mange steder p� sin reise:

"General Lavinsky traf vi med hans datter Elisa paa Veien imellem Krasnojarsk og Irkutzk, i det han var paa en Visitationsreise til den f�rstn�vnte Stad. Ved vor Tilbagekomst fra den Chinesiske Gr�ndse fandt vi ham i Irkutzk. Han var en anseelig Mand paa henved 50 Aar, med godt Hoved, stor Godmodighed, og bekjendt for sin Retsindighet.Nogen synderlig videnskabelig Dannelse syntes han ikke at have erholdt, men bestyrede sin vigtige Post h�derligt, ved Hj�lp af klar praktisk Forstand, Routine og en dygtig Expeditionssecretair Chabrit. Han havde et smukt Organ, sang godt, og havde megen Smag for Musik og de skj�nne Kunster. Fransk talede han som sit Modersmaal, men forstod ei Tydsk. Da han besad store Godser n�r Simpheropol paa Krim, saa var han som Embedsmand i h�i Grad uinteresseret og derfor agtet, og formedelst sin Godmodighed afholdt, hvilket sjelden er Tilf�ldet med de Russiske, is�r de lavere Embedsm�nd. Han modtog mig med s�rdeles Venlighed, og sagde, at jeg skulde v�re velkommen ved hans Bord hver Middag. Hans Kj�kken var indrettet efter den Franske Smag, og da han satte stor Priis paa et velsmagende Maaltid, saa vilde han unde sine Gjester den samme Nydelse, og var ei tilfreds, naar de ei toge forsvarlig til sig af Retterne. Han satte mig derfor s�dvanligt ved sin h�ire Side ved Bordet, og jeg var af H�flighed n�dt til, at nyde mere af Retterne og Vinen, end der var mig tjenligt. Da hans Middagsmaaltid begyndte n�iagtig Kl. 12, hvilket kom i Kollision med mine daglige Iagttagelser, saa benyttede jeg mig dog sjeldnere af hans Godhed, end hans �nskede ... (s. 234)."

Hansteen omtaler alts� generalguvern�ren p� en meget positiv m�te. For�vrig er dette i tr�d med hans beskrivelser av det russiske folk gjennom hele reisen; han skriver observerende og kritisk, men med respekt og kj�rlighet i bunnen. Forfatteren til boka om dekabrist-konene, The princess of Siberia, er langt hardere mot mennene som regjerte f�r helten Muravieff-Amur. Hun skriver at de enten var eksentriske slik som han som fyrte av kanonskudd i Irkutsk hver gang han ble begeistret, eller at de var i sine siste arbeids�r og gledet seg bare til de kunne forlate dette landet som var fiendtlig, begravet i sn�, fattig og uten veier, og befolket av rare stammer.

Muravieff, Puschin og andre dekabrister. En annen som f�r mange og hederlige ord av Hansteen, er oberst Aleksandr Nikolaevitsj Muravieff. Sammen med sin familie var han Hansteens hyppigst bes�kte vertskap, og hans historie fra f�r han ble forvist til Sibir opptar flere sider i Reiseerindringer.Han ble d�mt som dekabrist, men av det milde slaget og derfor d�mt etter 6. grad av 11. I henhold til dette beholdt han rang og adelsskap, men m�tte forlate Petersburg 28. juli 1826 og satt i vogn �stover. Etter � ha blitt beordret fram og tilbake i Sibir, var han havnet i Irkutsk et �r f�r Hansteens bes�k og ble utnevnt til borgermester 19. januar 1828. Muravieff bodde i en trebygning i sentrum som gikk med i brannen, og her var Hansteen hyppig gjest. Imidlertid har de sikkert ogs� m�tt hverandre i Det Hvite Hus. Boligen var et celebert m�tested for byens bedrestilte, og etterhvert som dekabristene fra det mislykkede oppr�ret mot den russiske tsar i 1825 fikk mildere straffer, flyttet noen til Irkutsk og kunne bes�ke bygningen. F�r vi forlater dekabristen Muravieff m� det imidlertid sies noe om hans families skjebne.Hansteen var som sagt meget begeistret for hele familien, og fruen er beskrevet som en kjenner av b�de fransk, tysk og russisk litteratur, samt naturvitenskapelige teorier som Eulers beskrivelse av jordmagnetismen. Hun var i tillegg en dyktig pianist. De to d�trene rakk ogs� � gj�re inntrykk p� professoren:

I ettertid er det trist � lese om familiens skjebne. Fruen, fyrstinnen fra Vjatka, levde bare i seks �r til. Sophie, som var det f�rste av fem barn som fikk leve opp, d�de i 1851 bare 29 �r gammel. Og lille Praschka? Hun d�de allerede tre og et halvt �r etter Hansteens bes�k, 20. desember 1832. Parets siste barn var en s�nn som levde i 34 �r.

I 1829 var det selvf�lgelig ingen som har h�rt om dekabristene, fordi navnet ikke var oppfunnet enn�. Hansteen kaller oppr�ret mot tsaren �den ulykkelige Opstand�, og lite visste vel han og andre om at disse ulykkelige menneskene skulle bli de fremste symbolene p� oppr�r og revolusjon i Russland. Navnet Dekabrister stammer fra oppr�rsm�neden desember i 1825, og den mislykkede aksjonen f�rte til at 5 av deltakerne straks ble hengt. Flesteparten av medlemmene var adelsmenn og h�yt dekorerte milit�re, og storparten av de resterende 115 ble forvist til Sibir med forskjellig grad av tap av privilegier. Mange havnet i omr�dene rundt Baikalsj�en og Irkutsk, og ettersom tiden gikk fikk mennene fjernet sine jernlenker og flyttet til st�rre steder.

Konene til en del av de forviste er ber�mte, fordi de trosset tsarens intensjoner, forlot sine barn i Moskva eller Petersburg og fulgte med ektemennene ut i �demarken. Den mest legendariske av dem alle er Maria Volkonsky, som er hovedperson i The princess of Siberia.

Da hennes familie etterhvert flyttet til Irkutsk og satte opp sin bolig i 1847, ble denne et m�tested for litter�re og musikale aftener og for teateroppsetninger. Maria fikk ikke lov til � delta i offisielle sammenhenger i Irkutsk, og skapte derfor sitt eget selskapslokale. Det ble etterhvert en stor �re � bli invitert til en av hennes aftener.

Huset er n� det st�rste dekabristmuseet i Irkutsk og byens store stolthet. Et annet, mindre dekabristmuseum er i boligen til en annen av eksil-konene, Trubetskaja, som for�vrig er gravlagt ved det omtalte klosteret.

Hansteen m�tte ikke disse eller deres ektemenn; de hadde sin m�rkeste tid i gruvene s�r�st for Baikal i 1829. I Jeniseisk, etter � ha forlatt Irkutsk, m�tte han imidlertid en annen, kjent dekabrist. Det var Ivan Ivanovich Pushchin, hvis eiendeler er utstilt i Dekabrist-museet. Han var ikke i slekt med den legendariske forfatter Puschkin, men de to var faktisk n�re venner lenge f�r oppr�ret. Det er interessant � f� en norsk beskrivelse av en av deltakerne i dette ber�mte oppr�r:

Den ulykkelige mannen m� ha kommet seg over sin galskap, for han levde helt til 1859 og publiserte i 1858 Aufzeichnungen �ber Puschkin, en memoarbok om sin ber�mte diktervenn.

Hansteens reisefelle, l�ytnant Due, var reist nord�stover Lenafloden til Jakutsk for � foreta m�linger. Han hadde p� sin reise truffet Muravieff-Apostol, en annen av de forviste og bror til en av de som ble hengt. Hans beskrivelse av dette m�tet er ogs� i Reise-erindringer:

Baikalsj�en og de sibirske skoger. I l�pet av de fire ventem�nedene i Irkutsk dro Hansteen og hans f�lge p� en utflukt til den mongolske grense. For � komme dit m�tte de passere Baikalsj�en som ligger 6 mil syd for byen. Sj�en er verdens st�rste og dypeste, og er p� sitt bredeste over 8 mil:

Det er ikke rart man har store forventninger n�r Baikal skal bes�kes. Sj�en er omtalt som �Sibirs perle� i 2003 utgaven av Lonely Planet for Russland og Belarus, og nevnt som et av de fem naturens underverk som man M� bes�ke. Hansteens lyriske beskrivelse av sj�en gj�r ikke spenningen mindre n�r man setter nesen sydover. P� v�rt bes�k var himmelen ogs� bl� og solen skinte i sin sen-september overflod, men selve sj�en ble en skuffelse.

En st�rre opplevelse var det � m�te de sibirske skoger p� reisen ned. Kledd i h�stfarger gj�r de et sterkt inntrykk der de strekker seg milevis over hele kontinentet.

Farvel. 24. mai 1829 kom Hansteen og hans f�lge seg endelig avg�rde nordover og nedover Angara-floden p� sin ferd til Turuchansk i retning Nordishavet. Denne gangen gikk det bra: "Mine Irkutzker Venner ledsagede mig til det omtalte Kloster, hvor Resten af Gaarsdagens Champagner blev t�mt, og forlode mig efter en hjertelig Afsked (s. 249)."

Hansteen, Christopher. Reise-erindringer. Christiania : Chr. T�nsbergs forlag, 1859.

Sergue�ev, Marc. Irkoutsk-Ba�kal : guide touristique. Moskva : Editions Planeta, 1989.

Sutherland, Christine. The Princess of Siberia : the story of Maria Volkonsky and the Decembrist exiles. New York : Farrar/Straus/Giroux, 1984. s. 283.