Om forfatteren
Mo Yan 莫言 (1955 –) er Kinas kanskje mest berømte nålevende forfatter. Han het opprinnelig Guan Moye管谟业 og vokste opp i Shandong-provinsen, Nordøst i Kina på 1960-tallet. Dette var en tid preget av sosialt kaos og en forførerisk trang til heller mindre vellykkede politiske kampanjer – feil ord til feil tid kunne få skjebnesvangre konsekvenser for en selv og ens familie. Guan Moye var en snakkesalig gutt, og ble under oppveksten stadig anmodet av sine foreldre om ikke å snakke så mye når han var ute blant folk.
Da han på begynnelsen av 1980-tallet begynte å publisere fortellinger, ville han, som flere andre store forfattere med respekt for seg selv, ha et kunstnernavn, og valgte Mo Yan – ‘ikke snakk’. For kinesiskkyndige og spesielt interesserte kan det legges til at den tradisjonelle varianten av tegnet mo i fødenavnet hans, tegnet 謨, består av to komponenter; 言莫，yan mo – Mo Yan.
Mo Yan ble i 2011 tildelt Kinas mest prestisjetunge litteraturpris, Mao Dun-prisen for romanen Wa, og fikk året etter Nobels litteraturpris. Nobelkomitéen skrev i sin begrunnelse at Mo Yan ‘med hallucinatorisk skärpa förenar saga, historia och samtid’.
Hvitløksballadene (Honggaoliang jiazu)
Hans første roman var Honggaoliang jiazu (Hvitløksballadene)(1986). Deler av denne ble filmatisert av Zhang Yimou, og fikk i 1988 Gullbjørnen som beste film (Red Sorghum) under filmfestivalen i Berlin. Handlingen spenner fra 20-tallet til 1976, og handler om en familie i tre generasjoner og deres liv under kaotiske og brutale omstendigheter – både under krigsherretiden, den japanske okkupasjonstiden, og under kommunistenes styre. En norsk oversettelse med tittelen Rødt Korn kom i 1995, oversatt fra engelsk av Bodil Engen. Som flere av Mo Yans historier utspiller Rødt korn seg i forfatterens hjemtrakter, Gaomi i Shandong-provinsen.
Det gjør også Hvitløksballadene. Denne boken tar utgangspunkt i virkelige hendelser, ‘Hvitløks-protestene’ i 1986, og forteller historien om fattige bønder som oppfordret av myndighetene begynner å produsere store mengder hvitløk de grunnet overproduksjon ikke får solgt.
Romanen skildrer fattigmanns omgang med et grådig og korrupt byråkrati, i det som i Steinar Sivertsens anmeldelse i Stavanger Aftenblad ble beskrevet som «en verbal virvelvind av barsk naturalisme, frodig sansefylde og poetisk klingende kjærtegn, av grusom nød, offentlige og familiære overgrep, et hat og en brutalitet nærmest uten grenser.»
Andre av hans bøker som finnes i norsk oversettelse er, Shengsi piliao 生死疲劳 (Livet og døden tar rotta på meg) , Fengru feitun丰乳肥臀 (Store Bryster og Brede hofter) og Wa 蛙 (Frosker). De to første er oversatt av Brit Sæthre, mens Wa er oversatt av Brit Sæthre og Bend Bendixen.