I det XVIII århundre omfattet det såkalte “nye Spania” mesteparten av det nordamerikanske territoriet. I løpet av 1800-tallet ble området som i dag er USA etablert på bekostning av mye av det “nye Spania”, dagens Mexico.
Det er ikke så underlig at innbyggerne i Mexico og Mellom-Amerika vender tilbake til landområder fulle av for dem velkjente kulturelle elementer av spansk opphav. Disse har oppstått som et resultat av kontakten mellom de ulike spansktalende, angelsaksiske og amerindiske kulturene som har befolket områdene.
Mustang-hestene, lassoen, rodeoen, sombrero-hatten og mesteparten av den øvrige “ville vesten”-kulturen er av spansk opprinnelse. Og ser vi på stedsnavnene, ser vi at mange av dem er spanske, f. eksempel navnet på flere stater: Colorado, Nevada, New Mexico, Florida, Texas, Arizona, California. Mange byer har også spanske navn: Albuquerque, Los Angeles, San Francisco, San Antonio, San Luis, Las Vegas, etc.
Det er ikke rart at folk i sør i økonomiske- og politiske kriseperioder emigrerer nordover mot ett av verdens rikeste land. Et land som dessuten alltid har søkt å spre sin levemåte til landene sør for Rio Grande.
Det bør heller ikke forundre oss at de latinamerikanske innvandrerne gjør det med sitt spanske språk som utgangspunkt, og at de, for å kommunisere bedre med de engelsktalende, kombinerer egen syntaks med engelsk vokabular og slik skaper nye språkvarianter som det såkalte “Spanglish/Espanglish”.
