Sammendrag
Første del av denne boken handler om gravskikker og synet på døden i de fire ikke-kristne verdensreligionene jødedom, islam, buddhisme og hinduisme. I tillegg er det ett kapittel om egyptisk religion og ett om Norge før og etter religionsskiftet.
Andre del handler om gravskikker og forestillinger om døden i vår kultur frem til moderne tid.
Det finnes mange oppfatninger og teorier om hva som skjer etter at mennesket trekker sitt siste sukk her på jorden. I noen religioner oppfattes døden som en tilværelse ganske lik tilværelsen i denne verden. De gamle egypterne satte for eksempel ut mat og drikke i gravene. I norrøn religion finner vi flere eksempler på at de levende søkte råd hos de avdøde. I hinduismen betyr døden enten gjenfødsel i en ny fysisk skikkelse i form av plante, dyr, menneske eller gud eller den betyr moksha, frigjøring fra gjenfødsel og jordisk tilværelse.
Til alle tider har vi mennesker følt frykt når vi står over for døden. Kanskje burde vi tenke mer som den greske filosofen Epikur fra Samos (ca. 341-271 f.Kr.): Vi trenger ikke å være redd for døden. Døden vedkommer oss ikke. For så lenge vi er til, er ikke døden her, og når døden kommer, er ikke vi lenger til.
JE 22.04.2008