Prosjektbeskrivelse

 

Digitale forskningsprosesser blir stadig viktigere innen samfunnsvitenskap og humaniora og vektlegges som viktige satsningsområder i strategier og planer både nasjonalt og lokalt (jf. bl.a. HUMeval og UiOs Strategi 2030). Universitetsbiblioteket (UB) bidrar med kanskje den viktigste forskningsinfrastrukturen for humaniora og samfunnsvitenskap og sikrer tilgang til samlinger som er relevante for UiOs forskning. For å møte et stadig økende behov, skal UB i samarbeid med USIT i dette prosjektet etablere en felles plattform for å lagre, katalogisere og tilgjengeliggjøre spesialsamlinger, faglige arkiver, lokalt utviklede databaser, tekster eller audiovisuelt materiale som ikke omfattes av bibliotekets katalog. Dette skal sikre tilgang til slike forskningsdata og vitenskapshistoriske kilder i et langsiktig perspektiv.  
 Nivå    
Beskrivelse 
Suksesskriterier 
Formål 
Utvikle en digital plattform for tilgjengeliggjøring og langsiktig lagring av spesialsamlinger og databaser. Utvikling av digitale plattformer hos UB er en av hovedstrategiene i UiOs Veikart for forskningsinfrastruktur (2020) 
Tett samarbeid med USIT og fagmiljøene på fakultetene og museene 
Tilstrekkelig personalressurser med rett kompetanse  
Fleksibel plattformløsning 
Effektmål  
Spesialsamlinger, herreløse arkiver, audiovisuelt materiale og frittstående databaser fra ulike plattformer tilgjengeliggjøres for forskning og sikres sikker ivaretagelse og funksjonalitet over tid.  
Spesialsamlinger og digitalisert materiale blir tilrettelagt for formidling 
UBs kompetanse i digitale forskningsmetoder og forskerstøtte heves. 
Tettere samarbeid mellom USIT og UB om overlappende oppgaver. 
Godt samarbeid med fagmiljøene/pilotene 
Godt samarbeid med FAIR@uio 
En god plan for drift og kuratering etter prosjektslutt. 
Videreføre arbeidet i en Hub/nodestruktur hvor UB er hub med støtte fra USIT  
Arbeidet med plattformen får en riktig plassering i UBs nye organisasjon 
Resultatmål 
En plattform med fleksible og åpne løsninger. 
Oppbygning av innhold gjennom de syv pilotene som er inkludert i prosjektet. 
Tilpasninger til de ulike pilotenes behov 
Alle pilotene har blitt gjennomført/igangsatt 
Etablert arbeidsflyt 
Hub/node-organisasjon på plass 
Sentral plass i UBs organisering 
Godt samarbeid med pilotene 
Samarbeid med FAIR@uio og felles styringsgruppe 
Riktig rekruttering til prosjektstillingene 
Fleksibilitet og tilpasningsmuligheter i plattform 
Koordinering av aktivitetene 

I veikartet for forskningsinfrastruktur for HUMSAM er utviklingen av digitale plattformer hos UB beskrevet som en hovedstrategi.  Dette finner vi også igjen for UBOs strategi 2030: «Vi vil arbeide for at infrastruktur, tjenester og finansieringsordninger videreutvikles slik at forskningsdata og forskningsresultater gjøres åpent tilgjengelige, deles og gjenbrukes». Digital HUMSAM beskrives i veikartet som essensielt for opprettholdelse av kvalitet på forskningen og for utvikling av metoder, og prosjektet knytter til seg forskermiljøer fra både HF, SV, UV, MN, KHM og UB med ulike typer behov til funksjonalitet og grensesnitt. 

Det er et stort behov for sikring, ordning og tilgjengeliggjøring av historiske arkiver og annet kildemateriale ved alle universitetets fakulteter for å ta vare på en viktig del av universitetets og fagmiljøenes institusjonelle hukommelse. Slikt materiale har betydning som kilder til vitenskaps- og universitetshistorisk forskning og gir muligheter for tverrfaglig forskning på tvers av fakulteter og disipliner og for humanistiske perspektiver på vitenskap og vitenskapens samfunnsrolle.  

Prosjektet har fått midler fra UiOs forskningsinfrastrukturpott og SK-ITF og løper over tre år. Det skal søkes hub/node-midler for å organisere arbeidet videre med en hub hos UB. 

4. Prosjektets leveranser og avgrensning 

Leveranser 

Beskrivelse 

Digital plattform  

Prosjektet har anskaffet og/eller igangsatt oppbyggingen av en digital plattform for spesialsamlinger og databaser 

Hub/node 

Prosjektet har opprettet en hub/node-organisering for det langsiktige arbeidet med spesialsamlinger og databaser 

Kompetanse  

Nødvendig kompetanse er bygget og rekruttert hos UB og USIT 

Ivaretagelse av behov hos fagmiljøene 

Prosjektet har tilrettelagt for god kommunikasjon med fagmiljøene om digitaliserings- og registreringsprosjekter 

Arbeidsflyt  

Prosjektet har etablert en arbeidsflyt som fungerer på sikt 

Avgrensninger:  

  • Prosjektet skal ikke legge til rette for fysisk ivaretagelse av spesialsamlinger. 

  • I videreføringen av plattformen skal arbeid med nytt/oppdatert innhold i plattformen gjøres og finansieres prosjektbasert av enhetene som har behovet 

Trusler 

Beskrivelse 

Reduserende tiltak 

Kompetanse 

Å ikke klare rekruttere/frikjøpe personal med rett kompetanse 

Langsiktig rekruttering og kompetanseheving 

Plattform 

Plattformen prosjektet anskaffer dekker ikke alle behov 

Finne andre løsninger til prosjekter som faller utenfor 

Pilotene gjennomføres ikke 

Ulike omstendigheter kan gjøre at pilotene ikke blir satset på fra fagmiljøenes side 

Sørge for gode og klare planer og avtaler.  

Ha backup-piloter. 

Rettighetsproblematikk 

Piloter kan stoppe opp pga uklarheter rundt rettigheter og lagring 

Prosjektet må ha kapasitet til å sette seg inn i de juridiske betingelser 

Muligheter 

Beskrivelse 

Tiltak 

Tettere samarbeid UB/ USIT 

På et mer generelt plan er tettere samarbeid mellom UB og USIT ønskelig 

Bygge gode relasjoner og samarbeidsmåter 

Arrangementer og formidling 

Den digitale plattformen vil muliggjøre arrangementer og undervisning med fokus på digitale forskningsmetoder på nye måter 

God dialog med UBs formidlere og undervisere, DH-nettverket og fagmiljøene 

Styrket kompetanse på forvaltning og deling av ulike typer forskningsdata hos UB 

I arbeid med kokrete problemstillinger knyttet til de enkelte pilotene, vil UB få nyttig kunnskap om rettighets-problematikk og etiske vurdering knyttet til notater, arkiver, foto og film 

Sørge for at det er gode kommunikasjonslinjer til juridisk kompetanse og med forskningsdata-kompetansen ved UiO og UB 

UB som metodepartner for UiOs forskning 

Prosjektet styrker UBs rolle som metodepartner og satsingen på digitale forskningsmetoder 

Tett samarbeid med Digital scholarship center, DH-nettverket og styrking av kompetansen internt ved UB. 

6.1 Alternative løsninger/konsepter med vurdering og valg 

Ved både Universitetet i Bergen (UiB) og NTNU har de i dag plattformer for spesialsamlinger og kulturarv med felles søkegrensesnitt som universitetsbibliotekene er ansvarlige for.  Ved UiB har de utviklet en egen digital plattform for spesialsamlinger kalt Marcus. Denne løsningen kunne også dekket UiOs behov, men UiB har dessverre ikke anledning til å inngå noe samarbeid med oss per i dag. Ved NTNU har de så langt brukt Tind, men det er usikkert om systemet dekker behovene som skisseres i her - for eksempel med tanke på funksjonalitet nødvendig for tilfredsstillende katalogisering av arkiver uavhengig av de faktiske digitaliseringsprosessene. Ved UiO og Universitetet i Tromsø har man så langt brukt en løsning for digitale spesialsamlinger tilbudt av ExLibris som leverer biblioteksystemet for øvrig (Alma Digital), men dette gir ikke den fleksibiliteten i funksjonalitet og grensesnitt som de ulike forskningsmiljøene trenger. Infrastrukturen vi søker om er ikke kun til presentasjon av digitalisert materiale, men til tilgjengeliggjøring av kildematerialet i forskningsøyemed. Løsninger for metadata og mulighet for hierarkisk katalogisering er i så måte like viktig som visning for publikum. Å bygge plattformen fra bunnen av ved UiO vil kunne gjøre at vi lett kan tilpasse den prosjektets konkrete behov, men dette vil ta tid og dermed ikke løse de aktuelle pilotprosjektenes behov. 

Ved Universitetene i Uppsala, Göteborg og Lund har de utviklet en plattform kalt Alvin som møter omtrent de samme behovene som Marcus. Den driftes fra Uppsala og eierskap og finansiering er organisert som et konsortium. Tekniske spesifikasjoner kan leses her: https://info.alvin-portal.org/om-alvin/teknisk-presentation/. Prosjektet mener at Alvin ser ut til å kunne dekke store deler av behovet UiO har og vil se nærmere på mulig medlemskap i konsortiet. Et skandinavisk samarbeid synes også som en viktig og attraktiv mulighet all den tid Marcus og et nasjonalt samarbeid ikke er et alternativ. 

Når det gjelder videodata har UiO opsjon på Panopto gjennom UNIT/Uninett, og anskaffelse av denne vil kunne løse en del av utfordringene med videosamlinger. 

6.2 Gevinstoversikt 

Gevinster 

For hvem, og hvordan fremkommer gevinsten? 

Forutsetninger for at gevinsten skal kunne realiseres 

Spesialsamlinger, herreløse arkiver, audiovisuelt materiale og frittstående databaser fra ulike plattformer sikres sikker ivaretagelse og funksjonalitet over tid. 

Fakultet, institutt, museer og bibliotek vil få ivaretatt viktig faghistorisk materiale og ulike typer forskningsdata for framtiden. 

At prosjektet videreføres i en infrastruktur med langsiktighet som mål. 

Spesialsamlinger, herreløse arkiver, audiovisuelt materiale og frittstående databaser tilgjengeliggjøres for forskning 

Både UiOs og eksterne forskere og studenter kan få tilgang til materialet 

God implementering av FAIR.  

Spesialsamlinger og annet digitalisert materiale blir tilrettelagt for formidling 

Allmenheten kan ta del i materialet gjennom godt grensesnitt og formidlingsaktiviteter basert på samlingene. 

Plattformen må tilpasses både forsknings- og formidlingsbehov 

UBs kompetanse i digitale forskningsmetoder og forskerstøtte heves. 

Fagmiljøene vil få bedre støtte fra UB. UBs ansatte utvider sine kompetansefelt.  

Godt samarbeid og deling av arbeid og kompetanse 

Tettere samarbeid mellom USIT og UB om overlappende oppgaver. 

Fagmiljøene slipper å ha to separate instanser å forholde seg. USIT og UB nyter godt av hverandres ekspertise 

Gode kommunikasjonskanaler og tydelig informasjon. Godt samarbeid. 

6.3 Nytte/kost-vurderinger 

(Legg inn de foreløpige forventinger til utgifter og eventuelle økonomiske gevinster. Der det ikke er mulig å kvantifisere de økonomiske gevinstene beskrives de kvalitative gevinstene).   

Økonomiske hovedtall/kvalitative gevinster 

År 1 

År 2 

År 3 

Prosjektutgifter eksterne 

0,5 MNOK 

0,5 MNOK 

0,5 MNOK

Prosjektutgifter interne (ressursbruk personell) 

6 MNOK 

2,5 MNOK (?) 

2,5 MNOK (?)

Økonomiske gevinster (besparelser) 

 

 

 

Kvalitative gevinster 

 

 

 

  • Kvalitativ gevinst 1 (beskriv) 

 

 

 

  • Kvalitativ gevinst 2 (beskriv)  

 

 

 

Januar 2021: Prosjektoppstart. Pilotene informeres. opprettelse av styringsgruppe. Kickoff uke 5. 

Februar 2021: Valg av plattformløsning. Rekruttering/frikjøp til stillinger. Prosjektgruppe etableres. Pilotenes behov avklares. Søknad om hub/node-midler. 

Mars-juni 2021: Testing mot plattform

Juni-desember 2022: Registrering og tilpasninger i valgt plattform

Januar 2022: Lansering?

Januar -juni 2022: Digitaliseringsverskted etableres (eget prosjekt)

Desember 2022: Prosjektslutt 

 

Prosjekteier: Cecilia Ekström, overbibliotekar ved HumSam-biblioteket 

Styringsgruppe: Hanne Graver Møvig (UB), Gard O. Sundby Thomassen (USIT), Tor Endestad (SK-ITF), Jo Thori Lind (SV), Dag Haug (HF), Erik Knain (UV)  og representanter fra KHM og Medisinsk fakultet

Prosjektleder: Astrid Anderson, HumSam-biblioteket  (25 % frikjøp)

Prosjektgruppe (foreløpig forslag): 

  • Metadataansvarlig og støtte til pilotene (2x50% frikjøp)
  • Databaseekspertise fra UB (75% frikjøp)  
  • USIT (100 %) 
  • USIT (100 %) 

Piloter: 

De ulike pilotene vil ha ulike behov for frikjøp. IPED/MUV skal starte helt fra bunnen av med å gå gjennom og registrere materiale, mens for andre er det snakk om å migrere databaser eller registrere allerede digitalisert materiale. Gode planer for arbeidsflyt og ansvarsdeling må på plass. Det er satt av 2MNOK til pilotene. Pilotprosjekter er som følger: 

  • Historicizing intelligence og Transnational trends and contesting concepts for measuring merit in the Nordic countries, IPED (UV) + MUV (KHM)  

  • Etnografisk multimediaarkiv, SAI (SV) + KHM   

  • Virtuell Ibsen-plattform, Ibsensenteret  (HF)  

  • Innskrifter med bokstaver fra norsk vikingtid og middelalder, ILN (HF)  

  • NutriFoodCalc, IMB (Med)  

Referansegruppe (for pilotene) 

  • Jon Kyllingstad, MUV 

  • Elise Kleivane, ILN 

  • Rune Flikke, SAI 

  • Arne Perminow, KHM 

  • Anette Hjartåker, IMB 

  • Nina Marie Evensen/Ellen Rees, Ibsen-senteret 

  • UiOs fakulteter og museer 

  • HumSam-bibliotekets seksjoner 

  • Digital scholarship center 

  • Avdeling for digitale tjenester og samlinger ved UB 

  • UBs øvrige avdelinger  

2021 

UB: 2 100 % stillinger – 2 MNOK 

USIT: 2 100 % stillinger – 2 MNOK 

Plattform: 0,5 MNOK 

Piloter: 2 MNOK 

2022 

UB: 2 100 % stillinger – 2 MNOK 

Plattform: 0,5 MNOK 

Piloter: 0,5 MNOK 

 

 

 

 

 

Publisert 19. jan. 2021 13:11 - Sist endret 15. feb. 2021 13:39
Del på e-post