Hornemanngården

Universitetsbibliotekets første permanente lokaler var i Kvadraturen, nærmere bestemt i Hornemanngården i Rådshusgaten 19, en av Oslos eldste bygninger.

De første bøkene kom til Christiania fra København først i 1815. Det var svært urolige tider i Europa mellom 1811 og 1815, og England blokkerte skipsfarten mellom Danmark og Norge.

Hornemanngården i Rådshusgaten 19 © UBO

Starten
I den første tiden besto samlingen av omtrent 6000 bind, en tiendepart av det som allerede var anskaffet, men fortsatt lå blokkert i København. Grunnstammen i universitetsbibliotekets samling skulle være dubletter fra Det Kongelige Bibliotek i København. Kong Frederik 6. hadde lovet å skaffe det nye universitetet en betydelig boksamling det kunne starte sin virksomhet med.

Private bibliotek
En viktig kilde til dublettene var Peter Frederik Suhms private bibliotek på rundt 100.000 bind. Omtrent 30.000 av disse kom til slutt til “Det kongelige Frederiks Universitet”. En annen boksamler av betydning var Peter Collett. Vi finner en del bøker i våre samlinger som har tihørt ham. Det var viktig for moderne velstående mennesker i opplysningstidens Europa å holde seg med biblioteker. Vi finner derfor ofte i de eldre bøkene at de har vært i ulike større eller mindre privatsamlinger før de endte på universitetsbiblioteket.

Ekspansjon
I 1816 kunne Georg Sverdrup flytte boksamlingene inn i disse lokalene. Vinteren 1818-1819 kom så de siste bøkene fra København, sammen med andre bøker Sverdrup hadde anskaffet. Samlingen var nå vokst til ca 63.000 bind. I 1824 var samlingen økt til 90.000 bind, mens den ved Sverdrups avgang i 1845 var på 130.000 bind. I årene 1821-1844 var utlånet på ca 13.500 bind pr år. I samme tid var det i underkant av 4.000 bind som ble benyttet på lesesalen årlig.

Publisert 27. okt. 2011 19:22 - Sist endret 19. aug. 2016 09:06