I 1918 utkom Engs bok Nutidspædagogik: Kunstpædagogik, basert på hennes første forelesningsrekke ved universitetet. På 1920- og 1930-tallet underviste Eng i pedagogikk ved Oslo lærerskole, og fra 1932 foreleste hun i pedagogisk psykologi ved Universitetet i Oslo.
Det er boken Barnetegning fra 1926 som gjør Helga Eng internasjonalt kjent. Her følger hun tegningene til sin niese fra hun er ti måneder og fram til 8-årsalderen. Boken ble regnet som en pionerstudie innen forskning på barns tegninger, og er oversatt til en rekke språk. Originaltegningene er i dag i Universitetet i Oslos eie, gitt i gave av Helga Engs familie.
I 1938 ble Eng utnevnt til professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Dette skjedde etter at Stortinget to år tidligere hadde vedtatt å opprette et forskningsinstitutt i pedagogikk. Helga Eng grunnla og bygde opp Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo. Etter oppfordring fra universitetet ved 70-årsdagen i 1945, fortsatte Eng i stillingen sin helt fram til 1948.
Helga Eng
Helga Eng (1875-1966) var den tredje norske kvinne som tok doktorgraden, da hun i 1913 disputerte med avhandlingen Abstrakte begreper i barnets tanke og tale: psykologiske undersøkelser paa grundlag av iagttagelse og eksperimenter med skolebarn. Hun var samtidig den første i Norge som tok doktorgraden på et psykologisk emne.
Helga Eng: Maleri av Agnes Hiorth, 1959; Pedagogisk forskningsinstitutt, © UiO
Publisert 21. okt. 2011 11:19
- Sist endret 18. aug. 2016 08:12