Frederik Holst

Frederik Holst, (1791-1871) professor i medisin ved UiO 1824-65. Farfar til professor Axel Holst (1860–1931) og filologen Clara Holst (1868–1935).

Fredrik Holst: Maleri av Wilhelm Peters u.å., © Det norske medicinske Selskab

Frederik Holst var den første som tok en doktorgrad ved universitetet i Christiania, i 1817. Som professor i medisin ved universitetet i mer enn 40 år og aktivt engasjert i faglig-medisinske spørsmål, satte han sterkt preg på både legeutdanningen og utviklingen av det offentlige helsevesenet i Norge på 1800-tallet.

Holst var allsidig innenfor sitt fag. Da han i 1824 ble utnevnt til professor i medisin, omfattet stillingen fagene farmakologi, toksikologi og hygiene. Holsts interesser var imidlertid i stor grad rettet ut over de faglige grensene, mot behovene i det norske samfunnet. Allerede i doktorarbeidet om radesyken konstaterte han at det måtte være nær sammenheng mellom sykdommen og samfunnet, og han gav klare råd om samfunnsmessige reformer som han antok kunne hjelpe.

Holst engasjerte seg sterkt i arbeidet for å modernisere fengselsvesenet. Hans mangeårige arbeid på dette området fikk bl.a. stor betydning for opprettelsen av Botsfengselet i Christiania i 1851. Han var også en pådriver for psykiatrien, ved sitt arbeid med sinnssykeloven som forelå i 1848 og Gaustad Asyl som åpnet i 1855.
Holst var sammen med Michael Skjelderup utgiver av det første norske medisinske fagtidsskrift, Eyr (1826–37).
 

Publisert 21. okt. 2011 10:53 - Sist endret 18. aug. 2016 08:13