Jakobskulten i Norge i middelalderen. Pilegrimsmerker

Jakobskulten i Norge i middelalderen

Santiago de Compostela var et av de viktigste pilegrimsmål for norske pilegrimer, som var blant de første skandinaver som dro hit i Middelalderen. Kong Sigurd Jorsalfare er den første nordmann som oppsøker pilegrimsmålet Santiago de Compostela i 1108. Santiago ble i begynnelsen gjerne oppsøkt av samfunnets øverste sjikt på vei til de andre store pilegrimsmålene, Roma og Jerusalem. I senmiddelalderen øker pilegrimsferdselen til å bli en massebevegelse og Santiago de Compostela blir et selvstendig pilegrimsmål. Det å ha vært på pilegrimsreise ga først og fremst sjelebot men også status og prestisje. Til Galicia reiste pilegrimene til fots, vanligvis gjennom Tyskland og Frankrike. En svensk kilde forteller likevel at det fantes organiserte pilegrimsreiser som gikk hele veien med båt.

Kildene viser at St Jacob ble dyrket som helgen i Norge i middelalderen og viser at landet var del av et felles europeisk kulturelt og åndelig felleskap.

Utstilte bilder

St. Jacob fra Hovland kirke

Treskulpturen fremstiller St. Jacob som pilegrim, og kan dateres til andre del av 1200-tallet (C24768). Den er laget av bjørk og regnes for å være et norsk arbeid. Rester av maling viser at kappen har vært grønn med blått fór, underklærne røde, vesken sort. I sin høyre hånd har han trolig holdt en stav. Hans attributter kamskjell og bok er med. Skulpturen var oppstilt i Hovland stavkirke i Eggedal før den ble revet i 1881. I bygda kalte man skulpturen for Sjøl-Jacob. St. Jacob er pilegrimenes helgen og bærer derfor pilegrimenes kjennetegn: stav, lang kappe, veske og hatt med påfestet kamskjell. Skulpturen er laget i Norge, men er en vanlig fremstilling av helgenen slik vi kjenner fra andre steder i Europa. Dette er den eldste avbildning av St. Jacob og det finnes 8 andre fra senmiddelalderske alterskap og messeklær, fra ulike deler av landet.

Gravstein fra Eidfjord kirke, Hordaland

Gravstein for Rike-Ragna Åsolfsdatter, som var pålagt pilegrimsferd til Santiago som botstraff for å ha forårsaket sin manns død. I stedet for en pilegrimsreise bekostet hun oppføringen av ny kirke. På gravsteinen ser man Ragna kneler foran St. Jacob og holder opp en kirkemodell. Eidfjord kirke er den eneste middelalderkirken viet til St. Jacob som er bevart og den ble oppført rundt år 1300. Det er kjent to andre kirker i middelalderen som var viet til St Jacob, begge fra Bergen.

Pilegrimsmerker

Kamskjellet knyttes fremfor alt til Santiago de Compostela, der de solgte kamskjell med gjennomborete hull som kunne festes på pilegrimens drakt, hatt eller veske. På denne måten representerte de et tegn på at man var pilegrim og skulle møtes med respekt og nyte privilegier, samtidig var de et bevis på at man hadde vært der. Som pilegrimsmerke hadde de stor verdi og ble oppfattet som hellige og kraftfulle gjenstander. Kamskjellet ble selve symbolet på en pilegrim, og er det fremdeles i dag. I middelalderen ble slike skjell også brukt og solgt på andre hellige steder langs Atlanterhavskysten, men trolig i mindre grad. Foruten i kirkekunsten og som pilegrimsmerker ble kamskjellet også avbildet på hverdagslige gjenstander som pynt på klesdrakt, seletøy og bokbeslag, men motivet var også populært etter reformasjonen. Da ble imidlertid pilegrimsreiser forbudt.

Utstilte eksempler

Pilegrimsmerke, Alstadhaug kirke

Pilegrimsmerke funnet i Alstadhaug kirke, Nordland (T18846_134). Skjellet kan ha tilhørt en gravlagt pilegrim. Slike graver kjennes fra andre land, der pilegrimene er gravlagt med pilegrimsutstyret, som stav og skjell. Ukjent datering.

Pilegrimsmerke, TønsbergPilegrimsmerke funnet ved utgravning i Tønsberg (C33968_TG_1869). Skjellet ble funnet i rester av et hus datert til 1200-tallet i Nedre Langgate, Tønsberg. Kanskje var eieren en hjemvendt pilegrim som bodde i Tønsberg, eller var på vei videre, ettersom byen ikke er kjent som noe pilegrimsmål. En analyse av skjellet tyder på at det ikke er fra Santiago men

Pilegrimsmerke, Trondheim

Pilegrimsmerke funnet ved utgravning i Erling Skakkes gate, Trondheim (N4608). Område med hus og gateløp. Datert til mellom ca. 1000 til siste del av 1300. En kan lure på om eieren av skjellet var en trøndersk pilegrim eller kanskje en tilreisende til St. Olavs skrin som hadde skjellet på seg? Trondheim (Nidaros) var et av de største pilegrimsmål i Norden.