Praksis som rettskilde

I denne leksjonen lærer du om praksis fra FNs menneskerettskomiteer som rettskilde i norsk rett.

    Først skal vi se på hvilke konvensjoner som har opprettet hvilke komiteer. Deretter skal vi se på tre typer mekanismer - statsrapporter, geneelle kommentarer og individklager - som komiteene bruker til å overvåke partene etterlevelse av sine forpliktelser. Til slutt ser vi på hva slags betydning denne praksisen har i norsk rett.

    Konvensjonene

    FN har vedtatt ni sentrale menneskerettslige konvensjoner som sammen med FNs verdenserklæring om menneskerettigheter (1948) utgjør "kjernen av det globale konvensjonsvernet". 

    • RDK: Rasediskrimineringskonvensjonen (CERD) av 1965
    • SP: Konvensjon om sivile og politiske rettigheter (CCPR) av 1966
    • ØSK: Konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (CESCR) av 1966
    • KDK: Kvinnediskrimineringskonvensjonen (CEDAW) av 1979
    • TK: Torturkonvensjonen (CAT) av 1984
    • BK: Barnekonvensjonen (CRC) av 1989
    • Konvensjon om migrasjonsarbeidere (CMW) av 1990
    • Konvensjon om beskyttelse av tvungen forsvinning (CPED) av 2006
    • Konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) av 2006.

    Se oppdatert konvensjonliste hos FNs høykommisær for menneskerettigheter (ohchr.org)

    Norge har ratifisert åtte av ni konvensjoner. Den eneste Norge ikke har ratifisert, er konvensjon om migrasjonsarbeidere (CMW) av 1990.

    Komiteene

    Hver av de ni FN-konvensjonene har opprettet en egen menneskerettskomite som har i oppgave å overvåke konvensjonsparenes etterevelse av konvensjonen. 

    • FNs rasediskrimineringskomite (CERD) overvåker statenes etterlevelse av RDK. 
    • FNs komite for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (CESCR) overvåker statenes etterlevelse av ØSK. 
    • FNs menneskerettighetskomite (CCPR) overvåker statenes etterlevelse av SP.  
    • FNs kvinnediskrimineringskomite (CEDAW) overvåker statenes etterlevelse av KDK.
    • FNs torturkomite (CAT) overvåker statenes etterlevelse av TK. 
    • FNs barnekomite (CRC) overvåker statenes etterlevelse av BK. 
    • FNs komite for migrasjonsarbeidere (CMW) overvåker statenes etterlevelse av ICMW
    • FNs komite for beskyttelse av tvungen forsvinning (CPED) overvårker statenes etterlevelse av CED
    • FNs komite for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) overvåker statenes etterlevelse av CRPD. 

    I tillegg er det en egen underkomite for forebyggelsen av tortur (SPT), opprettet med hjemmel i den valgfrie tilleggsprotokollen til torturkonvensjonen. Dermed er det til sammen ti menneskerettskomiteer til de ni konvensjonene. 

    Se oppdatert komiteliste hos FNs høykommisær for menneskerettigheter (ohchr.org)

    Mekanismer

    Hver komite har ulike mekanismer til å overvåke konvensjonspartenes etterlevelse av konvensjonen. Tre av disse mekanismene - periodiske statsrapporter, generelle kommentarer og individklager - er felles for alle. 

    Periodiske statsrapporter

    Alle komiteene har kompetanse til å gjennomgå og kommentere periodiske statsrapporter fra medlemsstatene om deres etterlevelse av forpliktelene i konvensjonen. Alle konvensjonene gir medlemsstatene plikt til å levere stratsrapporter med jevne mellomrom.

    • Det begynner med at staten sender en innledende rapport – initial report - til komiteen. 
    • Komiteen gjør en foreløpig vurdering av denne rapporten og sender staten en liste over temaer – list of issues - som etter komiteens mening bør diskuteres. 
    • En utsending fra staten holder en muntlig høring foran komiteen – replies to the list of issues - hvor de svarer på disse spørsmålene.
    • På bakgrunn av denne høringen og all annen tilgjengelig informasjon, f.eks. rapporter fra menneskerettsorganisasjoner, kommer komiteen med sine avsluttende merknader - concluding observations - til statsrapporten. Her oppsummerer komiteen både positive sider og utfordringer, og kommer med anbefalinger om hvordan staten skal møte utfordringene.

    For eksempel pålegger KDK sine konvensjonspartene å levere inn en statsrapport innen ett år etter konvensjonen har trådt i kraft, og deretter minst én gang hvert fjerde år, jf.  KDK art. 18.  FNs kvinnekomite (CEDAW) har som oppgave å behandle og kommentere disse statsrapportene.

    I februar 2016 leverte Norge sin niende statsrapport til komiteen, og nesten to år senere, i november 2017, kom komiteen med sine avsluttende merknader til rapporten. Under følger en liste med viktigste dokumentene fra "rapportsyklusen":

    Generelle kommentarer

    Alle komiteene avgir såkalte generelle kommentarer ("General Comments") eller generelle anbefalinger ("General Reccomendations"). Dette er uttalelser hvor komiteene kommer med sitt generelle syn på ett eller flere spørsmål i tilknytning til konvensjonene, f.eks. hvordan en gitt bestemmelse bør tolkes og anvendes.

    For eksempel har FNs kvinnekomite (CEDAW) siden 1986 avgitt 37 generelle anbefalinger om en rekke forskjellige spørsmål. Den 35. anbefalingen fra 2017 tar for opp spørsmål rundt kjønnsbasert vold rettet mot kvinner.  

    Individklager 

    Alle komiteene har opprettet prosedyrer for behandling av individklager. Det betyr at enkeltpersoner som mener de er utsatt for en krenkelse av sine rettigheter i en konvensjon, kan klage staten inn for den tilhørende komiteen. Disse prosedyrene er enten hjemlet i selve konvensjonen eller i en valgfri tilleggsprotokoll.

    Komitenes endelige vurdering i en klagesak regnes ikke som en dom ("judgement") eller en beslutning ("decision"), men som en uttalelse i klagesaken ("views"). 

    For eksempel har KDK en prosedyre for individklager som ble innført med den valgfrie tilleggsprotokollen av 1999 art. 2. Prosedyren trådte i kraft 22. desember 2000 og har vært gjeldende siden, men bare for de partene som har ratifisert tilleggsprotokollen.

    Norge ratfisierte tilleggsprotokollen 15. februar 2002 og 5. juni samme år trådte protokollen i kraft for Norges del.

    Betydning i norsk rett

    De ulike formene for praksis fra FNs menneskerettskomiteer har betydning som rettskilde i norsk rett fordi de kan brukes til å tolke og forstå innholdet i de ni FN-konvensjonene som Norge har ratifisert. 

    Det gjelder særlig de fem FN-konvensjonene som har blitt gjennomført i norsk rett ved inkorporasjon. 

    Fire av konvensjonene - SP, ØSK, BK og KDK - er gjennomført ved inkorporasjon i lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven) av 1999, jf. menneskerettsloven § 2. 

    Disse fire FN-konvensjonene har - sammen med Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) av 1950 - fått en særlig stilling i norsk rett. Menneskerettsloven slår nemlig fast at bestemmelser i de fire konvensjonene ved motstrid skal gå "foran bestemmelser i annen lovgivning", jf. menneskerettsloven § 3.

    Den femte - RDK - er gjennomført ved inkorporasjon i diskrimineringsloven om etnisitet (likestillings- og diskrimineringsloven) av 2017, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 5.

    RDK har ikke fått noen forrang overfor annen norsk lovgivning.

    For utfyllende eksempler på hvordan praksis fra FNs menneskerettskomiteer har blitt brukt av Høyesterett, se artiklene av Hellerslia (2018) og Berglund (2016) i kildelisten under.

    Neste leksjon

    I vår neste leksjon lærer du å finne praksis fra FNs menneskerettskomiteer i OCHR. Vi vil bruke kvinnekomiteen som eksempel. 

    Kildeliste / Videre lesning

    Leksjonen tar utgangspunkt i følgende kapitler av Menneskerettigheter i et nøtteskall (2015) av Vibeke Blaker Strand og Kjetil Mujezinovic Larsen:

    • Kapittel 2 Det internasjonale menneskerettighetssystemet
      • 2.1 Det internasjonale (globale) konvensjonsvernet
        • 2.1.1 De sentrale menneskerettskonvensjonene og deres overvåkingsmekanismer
        • 2.1.2 Fellestrekk for overvåkingsmekanismene
    • Kapittel 3 Menneskerettigheter i Norge
      • 3.1 Grunnlaget for menneskerettighetens betydning i norsk rett
        • 3.1.1 Innledning
        • 3.1.2 Forankring i en folkerettslig forpliktelse
        • 3.1.3 Internasjonale menneskerettskonvensjoner er gitt særlig stilling i norsk rett

    Den tar også utgangspunkt i følgende artikler:

     

    Publisert 10. aug. 2020 12:56 - Sist endret 6. sep. 2023 10:34
    Del på e-post