Først skal vi avklare hva vi mener med rettslig teori og hvilken betydning rtetsig teori har i folkeretten. Deretter skal vi se på uliek former for juridisk littertaur. og hva de brukes til.
Hva er egentlig rettslig teori?
I vedtektene til Den internasjonale domstol art. 38 (1) bokstav d er "de forskjellige nasjoners mest kvalifiserte læresetninger" listet opp som et subsidiært middel for å forstå folkeretten. Kortformen for dette er rettslig teori.
Med dette mener man ulike former for "tekster som kan belyse folkerettslige spørsmål og som forteller hvordan en gitt folkerettslig regel er å forstå" (Kravik, Johansen og Hjorth (2023) s. 168).
Det gjelder først og fremst tekster skrevet av privatpersoner, for eksempel akademikere og kommentatorer, men også tekster skrevet kollektivt av grupper og ikke-statlige organisasjoner.
Tekster som er skrevet av statene selv, regnes ikke som rettslig teori.
Hvilken betydning har rettslig teori i folkeretten?
I folkeretten er rettslig teori et subsidiært middel, jf. vedtektene til Den internasjonale domstol art. 38 (1) bokstav d. Det betyr at rettslig teori først og fremst er en kilde som kan gi uttrykk for rettsregler hentet fra folkerettens primærkilder: traktater, folkerettslig sedvane og alminnelige rettsprinsipper.
I praksis har rettslig teori stor nytteverdi for alle rettsanvendere.
Den juridiske litterasturen byr på en oversiktig fremstilling av de relevante kildene på et rettsområde. Det er nyttig for stduenter som skal sette seg inn i nye rettsområder men også for jurister som skal løse rettslige spørmmål.
Den juridiske littertauren kan også på by gode argumenter som du kan bruke i din egen argumentajson. Rettslig teori har stor indirektve innvirking på utviklingen av folkeretten vedt ved å påvirke rettsanvendere i domstoler, stater og internasjonale organiasjoner.
Juridisk litteratur
Rettslig teori kan komme til uttrykk i juridisk litteratur. Det gjelder først og fremst rettsvitenskaplige tekster, som akademiske og artikler, men også andre typer tekster. I det følgende vil vi se nærmere på noen av de mest utbredte sjangrene og hva du kan bruke dem til.
Lærebøker
En lærebok er en bok som tar sikte på å gi en bred innføring i et fagområde, og er ofte særlig skrevet for studenter av faget. En kommentarutgave er normalt skrevet av én eller flere eksperter på fagområdet og gitt ut av et fagforlag.
Eksempler:
- Innføring i folkerett (6. utg.) av Geir Ulfstein og Morten Ruud (Universitetsforlaget, 2023)
- International law (5. utg.) av Malcom D, Evans (Oxford University Press, 2018)
- International human rights law (10. utg.) av Rhoma K. M. Smith (Oxford University Press, 2022)
Hva kan du bruke lærebøker til? Når du skal skaffe deg oversikt over et fagområde. Lærebøker oppsummerer gjerne den gjeldende viten på fagområdet uten å gå i dybden på enkeltområder. Når du skal undersøke et ukjent rettslig spørsmål, kan du starte med å å slå opp i læreboka. Du kan finne henvisning til primærkilder, men også til subisdære kilder som rettsavgjørelser og annen litteratur.
Kommentarutgaver
En kommentarutgave er en tekst som systematisk oppsummerer og kommenterer innholdet i en lov, en traktat eller annen primærkilde. En kommentarutgave er normalt skrevet av én eller flere eksperter på fagområdet og gitt ut av et fagforlag.
Eksempler
- Kommentar til EMK
- Kommentar til havrettskonvensjonen
- Historisk kommentar til Grunnloven
Hva kan du bruke kommentarutgaver til? Gå i dybden på enkeltbestemmelser i traktater.
Vitenskaplige artikler
En vitenskaplig artikkel er en kortere vitenskaplig tekst som presenterer ny viten om et avgrenset tema innenfor et fag. Vitenskaplige artikler er gjerne skrevet av en enkelt forfatter og er publisert i fagfellevurderte tidsskrifter (f.eks. ). De kan også være publisert i fagbøker eller være del av en doktorgradsavhandling.
Eksempler:
- 1
- 2
- 3
Hva kan bruke artikelr til? Gå i dybden på enkeltspørmsål. Finne gode argumenter.
Avhandlinger
En avhandling er en lengre vitenskaplig tekst som presenterer ny viten om et avgrenset tema innenfor et fag. En avhandling kan bli publisert som én større monografi gitt ut ved den aktuelle institusjonen eller som flere mindre vitenskaplige .
Eksempler:
- Helmersen. The Application of Teachings by the International Court of Justice.
- 2
- 3
Hva kan du bruke avhandlinger til?Gå i dybden på et rettslig tema. Finne kildehevisninger. Finne gode argumenter.
Oppslagsverk
Et oppslagsverk er et større verk med alfabetisk eller systematisk ordnet artikler om flere ulike temaer. Artikelene er skrevet av forfattere med ekspertise på området og verket er redigert av eller flere redaktører. Oppslagsverk kommer i ulike former, slik som leksikon, ordbøker, håndbøker og guider.
Eksempler:
- Max Planck Encyclopedia of Public International Law (MPEPIL) er et omfattende oppslagsverk med fagfellevurderte artikler om alle aspekter av folkeretten.
- Handbook for ...
Hva kan du bruke guider til? Få oversikt. Finne oppdaterte henvisninger til primærkilder (traktater) og subisdiære retskilder.
Neste leksjon - Søk i Oria
I den neste leksjonen lærer du hvordan du søker etter litteratur i Oria .
Kildehenvisninger