Hva er egentlig en lov?
En lov er et sett med "generelle rettsregler som fastsetter rettigheter og plikter". I Norge har nasjonalforsamlingen Stortinget enerett på å vedta lover, jf. Grunnloven § 49.
Lovene gir uttrykk for folkeviljen og regnes derfor som de mest tungtveiende rettskildene i norsk rett. Hvis det juridiske spørsmålet du skal løse er regulert av en lov, må du alltid ta utgangspunkt i lovteksten.
I norsk rett er det vanlig å skille mellom formelle lover og materielle lover.
- En formell lov er et sett med generelle rettsregler vedtatt av Stortinget etter prosedyren i Grunnloven §§ 76-79.
- En materiell lov er et sett generelle rettsregeler uavhengig av vedtaksform. De materielle lovene omfatter både Grunnloven, formelle lover gitt av Stortinget, og sentrale forskrifter gitt av regjeringen og forvaltningen med hjemmel i lov.
I denne leksjonen vil du kun lære om formelle lover, og ikke om Grunnloven eller sentrale forskrifter.
Lovvedtak, lov og endringslov
Når Stortinget har vedtatt en ny formell lov etter prosedyren i Grunnloven §§ 76-79, har de fattet et lovvedtak.
Stortinget kan vedta en ny lov som enten erstatter en eksisterende lov eller regulerer et område som ikke tidligere har blitt regulert.
Stortinget kan vedta en endringslov som gjør en eller flere endringer i en eller flere gjeldende lover. De fleste lovvedtak som Stortinget gjør er slike endringslover
- Eksempel: Lov om straff av 20. mai 2005 nr. 28 (Straffeloven)
- Eksempel: Lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 mv. (skjerpende og formildende omstendigheter, folkemord, rikets selvstendighet, terrorhandlinger, ro, orden og sikkerhet, og offentlig myndighet)
Ikrafttredelse
Et lovvedtak, enten det er en helt ny lov eller endringslov som gjør endringer i en eksisterende lov, må tre ikraft for å bli gjeldende rett.
Hvis loven eller endringsloven ikke sier noe annet, trer den i kraft "en måned etter den dag da det nummer av Norsk Lovtidend ble utgitt som inneholder kunngjøringen av loven", jf. Lov om Norsk Lovtidend § 3.
Hvis loven eller endringsloven har en egen bestemmelse om ikraftredelse, er det denne som bestemmer når loven trer i kraft.
Noen ganger kan det gå lang tid fra en lov blir vedtatt av Stortinget til den faktisk trer i kraft. Gjeldende straffelov er et godt eksempel på det. Den ble vedtatt av Stortinget i 2005, men trådte først i kraft i 2015!
- Eksempel: Gjeldende straffelov har egen egen bestemmelse, straffeloven § 414, som bestemte når loven skulle trå i kraft.
Konsolidering og 0-note
Stortinget vedtar ofte endringslover som gjør endringer i en eller flere gjeldende lover. En gjeldende lov er konsolidert når den har innarbeidet alle endringslover som Stortinget har vedtatt og som har trådt i kraft.
Du kan undersøke om en gjeldende lov eller lovbestemmelse har blitt endret av en eller flere endringslover ved å se på 0-noten.
- Eksempel: Straffeloven av 2005 § 131 Terrorhandlinger. I følge 0-noten har lovbestemmelsen blitt endret av en rekke endringslover.
Hvor finner jeg lover på nettet?
Du kan finne lover i både Lovdata Pro eller Gyldendal Rettsdata. I begge baser finner du gjeldende lover i konsolidert form. I Lovdata Pro kan du i tillegg finne en del historiske versjoner av lover, opphevede lover og kunngjorte lovvedtak.
Finne gjeldende lover
I Lovdata Pro kan søke etter gjeldende lover på flere forskjellige måter
Hurtigsøk
Har du tittelen eller henvisningen til et forarbeid kan du søke på denne i hurtigsøket.
Kronologisk register
Dersom du ikke vet tittelen på loven du leter etter, men du vet hvilket år den ble vedtatt av Stortinget, kan du lete etter loven i det kronologiske registeret.
Finne historiske versjoner
I blant kan du trenge å finne en historisk versjon av gjeldende lov eller lovbestemmelse. Det vil si lovteksten slik den var på et tidligere tidspunkt før den ble endret av en eller flere senere endringslover.
I Lovdata Pro finner du historiske versjoner av gjeldende lover som har blitt endret etter 1. januar 1999. Søk opp den aktuelle loven. I faktaboksen over lover klikker du på knappen «Historiske versjoner».
Historiske versjoner av gjeldende lover som har blitt endret før 1. januar 1999 må du finne på andre måter. Du kan for eksempel finne en passende årgang av loven i eldre utgave av Norges Lover (1926-) eller finne det opprinnelige lovvedtaket i Norsk Lovtidend avd I (1877-).
- Eksempel: Straffeloven av 2005. Klikk på knappen «Historiske versjoner» og dra den lille kulen til ønsket år.
- Eksempel: Straffeloven av 2005 § 131 Terrorhandlinger. Klikk på knappen «Historiske versjoner» og dra den lille kulen til ønsket år.
Finne opphevde lover
I blant kan du trenge å en opphevet lov, det vil si en lov som er opphevet av Stortinget og som dermed ikke er gjeldende lenger.
Lover som ble opphevet etter 1985 finner du i Lovdata Pro.
Lover som ble opphevet før 1985 må du finne på andre måter. Du kan for eksempel finne loven i en eldre utgave av Norges Lover (1926-) eller finne det kunngjorte lovvedtaket i Norsk Lovtidend avd I (1877-)
- Eksempel: Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) av 22. mai 1902 (Lovdata Pro), slik den lød frem til den ble opphevet i 2015
Finne kunngjorte lovvedtak
Et lovvedtak er en lov eller endringslov slik den ble vedtatt av Stortinget og kunngjort i tidskriftet Norsk Lovtidend avd I . Et lovvedtak er statisk og lyder alltid slik det gjorde på kunngjøringstidspunktet.
Kunngjorte lovvedtak fra og med 1980 finner du i Lovdata Pro. Klikk på «Rettskilder» øverst til venstre. Klikk på «Lover og forskrifter» i menyen til venstre. Skråll nedover til du finner «Norsk Lovtidend Avd. I». Klikk på «Avansert søk» eller bruk det kronologiske registeret.
Kunngjorte lovvedtak før 1980 må du til den trykte utgaven av Norsk Lovtidend avd I (1877-) for å finne. Juridisk bibliotek har komplett samling.
- Eksempel: Lov om straff (straffeloven) av 20. mai 2005, slik den ble kunngjort i Norsk Lovtidend 2005 hefte 6 s. 751
Hvor ble lover publisert tidligere?
I dag blir lover fortløpende publisert i Lovdata Pro og Gyldendal Rettsdata. Før internett slo igjennom for fullt ble lovene publisert i egne trykte serier.
Norsk Lovtidend
Alle Stortinggets lovvedtak ble (og blir fortsatt) publisert ("kunngjort") i tidsskriftet Norsk Lovtidend, jf. Lov om Norsk Lovtidend § 1.
I perioden 1877-2017 ble Norsk Lovtidend gitt ut som trykte hefter. I 2001 startet publiseringen av Norsk Lovtidend på Lovdatas nettsider, og siden 2017 har Norsk Lovtidend kun blitt publisert der.
Norges Lover
Siden 1926 har alle gjeldende lover blitt samlet i Norges Lover ("Den store røde").
I januar 2019 vedtok styret i Det juridiske fakultets lovsamlingsfond, som ga ut lovsamlingen, å legge ned den tradisjonsrike lovsamlingen. Årsaken var sviktende salgstall og overgangen til digitale hjelpemidler på eksamen.
I mai 2019 vedtok Stortinget å overta ansvaret for lovsamlingen. Lovsamlingen skal fortsatt gis ut, men nå bare annet hvert år.
Neste leksjon
Lover er altså den mest tungtveiende rettskilden i norsk rett. Noen ganger er ikke lovteksten helt tydelig og du blir nødt til å undersøke andre rettskilder som kan kaste lys over loveksten. En sentral rettskilde er lovens forarbeider, som er tema i neste leksjon.