Hva er en rettskilde?
Når du skal identisere og klargjøre innholdet i en rettsregel må du finne, tolke og vekte relevante rettskilder.
En rettskilde er ethvert "forhold som tas i betraktning når det skal fastlegges hva en rettsregel går ut på". En annen betegnelse som også brukes om slike forhold er rettskildefaktor.
Du kan ikke selv bestemme hvilke forhold som du vil bruke som rettskilde. Du kan for eksempel ikke bruke dine egne oppfatninger om hva som er rett og galt eller argumenter hentet fra religøse tekster som Bibelen eller Koranen.
Du kan bare bruke de kildene som er anerkjent som gjeldende i norsk rett.
Hva er rettskildene i norsk rett?
I artikkelen "Rettens kilder og anvendelse" fra 2019 går professor Ola Mestad igjennom hvilke rettskilder som er gjeldende i norsk rett. Basert på overskriftene i artikkelen hans kan vi sette opp følgende liste:
- Lov og lovtekst
- Forarbeider
- Rettspraksis
- Internasjonale forpliktelser (bl.a. EØS-rett og internasjonale menneskerettigheter)
- Sedvanerett og annen praksis (bl.a. forvaltningspraksis)
- Rettsvitenskap
- Reelle hensyn
Det er ikke Ola Mestad selv som bestemt at det er disse rettskilder som er gjeldende i norsk rett. Han bare beskriver hvilke rettskilder som er gjeldende i følge den norske rettskildelæren.
Hva er rettskildelæren?
Rettskildelæren, også kalt juridisk metodelære, er læren om "hvilke rettskildefaktorer som finnes og om hvordan man går frem når man bruker rettskildefaktorene for å løse rettsspørsmål".
I lærebøkene deles rettskildelæren inn i tre rettskildeprinsipper;
- Relevansprinsippene gir anvisning på hvilke rettskilder du må bruke og hvilke du kan bruke.
- Slutningsprinsippene gir anvisning på hvilke slutninger som kan trekkes fra de ulike rettskildene.
- Vektingsprinsippene gir anvisning på hvordan de ulike slutningene kan vektes mot hverandre.
Disse rettskildeprinsippene danner grunnlaget for den juridiske metode. Rettskildelæren brukes i praksis hver dag av norske jurister. Den viktigste anvenderen av rettskildelæren er domstolene, ikke minst Høyesterett som dømmer i siste insans. .
Den norske rettskildelæren er ikke nedfelt i Grunnloven eller i formell lov. Rettskildelæren har vokst frem gjennom hundrevis av år og er del av norsk rettstradisjon.
Videre lesing
Ønsker du lære mer om norsk rettskildelære? I listen under har vi plukket ut et utvalg juridisk litteratur om temaet. De fleste er hentet fra pensumet i faget juridisk metodelære.
Bøker
- Mads H. Andenæs. Rettskildelære, 2. utg (Oslo 2009)
- Torstein Eckhoff og Jan E. Helgesen. Rettskildelære, 5. utg (Universitetsforlaget 2001)
- Kaija Bjelland, Kirsten Kolstad Kvalø og Henrik Vaaler. Robins guide til rettskildelæren.(Gyldendal 2019)
Artikler
- Ola Mestad. "Rettens kilder og anvendelse", Juridisk metode og tenkemåte (Universitetsforlaget 2019)
- Sverre Blandhol, Henriette N. Tøssebro og Øystein Skotheim. "Innføring i juridisk metode", Jussens venner 2015 s. 310-345 (Tilgjengelig i Idunn.no)
Neste leksjon
Lover er den mest tungvteiende rettskilden i norsk rett. Når du skal løse et juridisk spørsmål må du derfor alltid starte med undersøke om det finnes en eller flere lover som regulerer forholdet. Derfor er tema i neste leksjon: Norske lover.