Litteraturen skrevet på katalansk

De tidligste verkene i litteraturen skrevet på katalansk omfattet helst verk i prosa og i verseform. De kultiverte middelalderpoetene foretrakk helt fram til 1400-tallet å bruke det litterære provençalske språket i stedet for det opprinnelige katalanske. Mellom 15. og 16. århundret framsto nye poeter, som skrev på det oksitanske litterære koine eller på et katalansk med mange oksitanske komponenter og etter trubadurenes retningslinjer. De mest kjente forfatterne fra denne perioden er Jordi de Sant Jordi (Kongedømmet av Valencia 1399-1424) og Andreu Febrer (Vich ca. 1375- ca. 1440).  Febrer oversatte Den guddommelige komedie av Dante Alighieri (1265-1321) til katalansk.

1400-tallet er også kalt Valencias gullalder, med en enestående produksjon av diktere og forfattere, som kulminerte med romanen Tirant lo blanc (Valencia 1460-64, publisert i 1490) av Joanot Martorell (Gandía ca. 1413-1468), og med dikteren Ausiàs March (1400-1459).  March skapte sin egen poetikk og kjærlighetsfilosofi i verkene Els cants d’amor, Els cant de mort og El cant espiritual. (Kjærlighetssanger, Sanger om døden og Sangen om det åndelige)  

På 1500-tallet begynte nedgangen for litteratur skrevet på katalansk og den sluttet først på 1800-tallet. 

Renaixença (Renessansen/Oppblomstring) er navnet på den store bevegelsen for å gjenopplive katalansk språk, litteratur og kultur som begynte i Katalonia i første halvdel av 1800-tallet. Den falt mer eller mindre sammen med romantikken i Europa. I denne perioden fant det sted en integrasjon av bruk av språk og politiske ideologier, og dette ble grunnlaget for den såkalte katalanske nasjonalismen. 

På 1900-tallet ble katalansk konsolidert som et litterært språk, til tross for de ugunstige forholdene under Francodiktaturet (1939-1975), men ved innføringen av demokratiet i 1978 ble katalansk ett av de fire ofisielle språkene i Spania, og i 2007 ble den katalanske litteraturen invitert til Bokmessen i Frankfurt.