Fra Rolandskvadet til høvisk litteratur

Hovedmonter i utstillingen. 3. etasje i Georg Sverdrups hus
Serments de Strasbourg

Den franske middelalderen, le Moyen Âge, begynner rundt år 500, men det er først noen århundre senere man kan snakke om fremveksten av litteratur skrevet på fransk. De første tekstene vi har bevart som ble skrevet på et annet språk enn latin, som da var det dominerende skriftspråket, er fra midten av 800-tallet. I Edene i Strasbourg (Serments de Strasbourg), undertegnet av to militære ledere i år 842, er deler av teksten skrevet på romansk (roman), som var den folkelige varianten av latin.

Den franske middelalderens kanskje mest kjente verk er Rolandskvadet (La Chanson de Roland), skrevet av en anonym forfatter på 1100-tallet. Teksten er det fremste eksemplet på en av datidens mest betydningsfulle sjangre, chanson de geste. "Geste"

Slaget ved Roncevaux i 778. Rolands død

er gammelfransk og betyr bragder – sjangeren kan altså oversettes til “heltekvad”. De fleste av disse kvadene hyller den samme helten, Karl den store (Charlemagne, Frankernes konge fra 768 til 814), hans riddere og deres kamp for kristendommen. Det gjelder også Rolandskvadet, der hovedpersonen er kongens tapre ridder og nevø. Kvadet gjenforteller et slag mellom de kristne Frankerne og de hedenske Sarasenerne ved Ronceveaux, et pass i Pyreneene. Et moralsk dilemma står i sentrum av handlingen: Skal Roland kalle på resten av sine medsoldater med sitt horn (l’Olifant) for å få hjelp til å vinne slaget, eller skal han opptre som den helten han er og fortsette å kjempe uten forsterkninger? Roland velger det siste og dette får selvsagt fatale følger. Når Karl den store til slutt ankommer åstedet, er Roland død – og heltestatusen sikret for evig tid.

Chrétien de Troyes (ca. 1140-1190)

En av de fremste middelalderske dikterne er Chrétien de Troyes. Vi sitter igjen med fem såkalte romans bretons eller arthuriens skrevet av ham mellom 1165 og 1190. Blant disse er Lancelot og Perceval, navn vi kjenner fra legendene om ridderne av det runde bord. Han er også en av de fremste dikterne innenfor høvisk litteratur, som først og fremst handler om kjærlighet, nærmere bestemt l’amour courtois (den høviske kjærligheten), en dydig kjærlighet, der ridderen er underlagt sin kvinne.

Utstilte bøker:

La Chanson de Roland / texte critique, trad. et commentaire par Leon Gautier. 6, ed. Tours, 1876. XL,342 s. : ill.

Chanson de Roland. Norsk. Rolandskvadet / omsett av Johs. A. Dale. 2. utg. Oslo : Det norske samlaget, 1965. - 106 s. ; 19 cm. (Orion-bøkene ; 32). Utgitt første gang på norsk 1934.

Chanson de Roland. Norsk. Rolandsangen / i gjendiktning med efterord og noter av Helge Nordahl. Oslo: Aschehoug i samarbeid med Fondet for Thorleif Dahls kulturbibliotek og Det norske akademi for sprog og litteratur, cop. 1985. -254 s. ; 23 cm.

Karlamagnús saga. Norsk. Krønike om Keiser Carl Magnus: hvorledes han stedse mandligen stred for den hellige christelige Tro med de tolv Jevninge, som var: Roland, Oliver, Turpin Erkebiskop og mange andre mandhaftige og berømlige Riddersmænd, som udi denne Bog omhandles. Skien: Melgaard, 1846. 96 s.

Karlamagnús sagaKarlamagnus Saga ok Kappa hans: Fortællinger om Keiser Karl Magnus og hans Jævninger / i norsk Bearbeidelse fra det trettende Aarhundrede udgivet af C.R. Unger. - Christiania : [s.n.], 1860 (trykt hos H.C. Jensen). CV, 566 s. : ill.

Se også

Noen websider

Historiske ordbøker

  • Dictionnaires d'autrefois. Dictionarium latinogallicum (1552), Thresor de la langue françoyse (1606), Dictionnaire de l'Académie française (1694), Dictionaire historique et critique (1740) og Dictionaire critique de la langue française (1787-88).

Fransk som fremmedspråk