Renessansen og humanismen

Hovedmonter i utstillingen. 3. etasje i Georg Sverdrups hus

Perioden som omtales som renessansen (re-naissance, altså gjen-fødsel) eller humanismen, og som i Frankrike strekker seg over hele det sekstende århundre, kjennetegnes av en økende interesse for antikkens kultur.

Gargantua

François Rabelais (ca. 1483-1553) er en av de mest originale forfatterne fra denne perioden: Med utgangspunkt i en folkefortelling om kjempen Gargantua, skapte Rabelais sitt eget fantastiske og høyst unike litterære univers, preget av tidvis grov satire og vulgær humor, samt en nærmest grenseløs fantasi, både i språk og innhold. Rabelais’ særegne stil er blitt kalt både burlesk, grotesk og karnevalesk og de mange beskrivelsene av kroppens ulike funksjoner er svært underholdende lesning.  

Pierre de Ronsard

Langt mer polerte er diktergruppen kjent under navnet Pleiaden (La Pléiade), ledet av "poetenes prins" Pierre de Ronsard (1524-1585). Han er mest kjent for sine oder, sonetter og kjærlighetsdikt i den italienske dikteren Francesco Petrarcas (1304-1374) ånd. Joachim Du Bellay (1522-1560), var gruppens store teoretiker, og i 1549 ga han ut Défense et illustration de la langue française, Pleiadens litterære manifest: Ambisjonen var å berike og modernisere det franske språk gjennom etterligning av antikke forbilder, med det formål å skape en egen fransk nasjonallitteratur.

Michel de Montaigne

Den kanskje største humanisten av dem alle, er Michel de Montaigne (1533-1592), en adelsmann som oppfant en helt ny litterær sjanger: essayet, som på fransk betyr "forsøk, skisse, øvelse". Samlingen Les Essais er skrevet over flere år og består av en rekke tekster som omhandler et stort antall temaer, alle med et selvbiografisk innslag: "Jeg er selv emnet for min bok", erklærer han. I essayene tillater han seg stadig vekk en rekke sidesprang, digresjoner og personlige funderinger, og han stiller det sentrale, humanistiske spørsmålet "Hva vet jeg?" ("Que sçay-je?", slik det står på mellomfransk i originalteksten).

Utstilte bøker

Du Bellay, Joachim. La deffence et illustration de la langue francoyse / edition critique publ. par Henri Chamard. Paris: Didier, 1948. XV, 206 s.: faks. (Societe des textes francais modernes)

Montaigne, Michel de, 1533-1592. Essays / Michel de Montaigne; oversatt av Beate Vibe ; [fagkonsulent for den norske Montaigne-utgivelsen er Kirsti Sellevold; ansvarlig for
oversettelse av latinske og greske sitater er Egil Kraggerud]. Oslo: Aschehoug, 2013. 3 b.

Rabelais, François. Oeuvres / de Maitre François Rabelais ; avec des remarques historiques et critiques de Le Duchat. - Nouv. ed. augm., ornée de fig. - Amsterdam : Jean Frederic Bernard, 1741. - 3 b. : ill.   1: 1741. - XXXVI, 526 s.

Ronsard, Pierre de. Oeuvres complètes. Nouv. éd., rev., augm. et annotée par Paul Laumonier. Paris: Alphonse Lemerre, 1914-1919. 8 b.

Se også

Noen websider

Historiske ordbøker

  • Dictionnaires d'autrefois. Dictionarium latinogallicum (1552), Thresor de la langue françoyse (1606), Dictionnaire de l'Académie française (1694), Dictionaire historique et critique (1740) og Dictionaire critique de la langue française (1787-88).

Fransk som fremmedspråk