Den tyske filosofen Immanuel Kant skrev i artikkelen "Besvarelse av spørsmålet: Hva er opplysning?" (1784) at opplysning handler om å ha "mot til å gjøre bruk av egen forstand".
Og det hadde de franske opplysningsfilosofene til gagns. Målet deres var å opplyse leserne, og med klokkertro på fornuftens absolutte forrang, kritiserte de fryktløst både styresettet – absolutismen – og religiøse dogmer.
Flere av de franske filosofene skrev også skjønnlitteratur. Charles Montesquieu (1689-1755) er kanskje mest kjent for verket Om lovenes ånd (1748), der han formulerte maktfordelingsprinsippet – altså at den lovgivende, den utøvende og den dømmende makt måtte være uavhengige av hverandre – men han var også forfatteren av brevromanen Persiske brev (1721). François-Marie Arouet (1694-1778), bedre kjent som Voltaire, kjempet mot religiøs intoleranse og mot adelens maktmisbruk, og i 1759 utgav han den "filosofiske fortellingen" Candide. Jean-Jacques Rousseau (1712-1778) skrev det epokegjørende samfunnsvitenskapelige verket Om samfunnspakten (1762), men er kanskje like kjent som forfatteren av kjærlighetsromanen Julie, eller Den nye Héloïse (1761).
Et av de viktigste verkene som ble utgitt i denne perioden, var Encyklopedien, som vi ser utstilt i denne monteren. Dette var et kollektivt oppslagsverk, utgitt av Denis Diderot (1713-1784) og Jean Le Rond d’Alembert (1717-1783) i 17 bind i perioden 1751-1780. Redaktørenes mål var å samle all verdens kunnskap mellom to permer.
Uten opplysningsfilosofenes politiske og kulturelle bidrag, ville nok verden ha sett ganske
annerledes ut. De var med på å fremprovosere Den franske revolusjon, og menneskerettighetserklæringen av 1789 er gjennomsyret av deres tankegods. Også i våre dager er Opplysningstidens idealer og verdier i høyeste grad aktuelle. Som Diderot skriver i Encyklopedien, i artikkelen «Intoleranse»: «Hvis du roper at du har sannheten på din side, vil jeg rope like høyt at det er jeg som har sannheten på min side; men jeg vil legge til: Hvilken rolle spiller det vel hvem som tar feil, om det er du eller jeg, så lenge det er fred mellom oss.»
Utstilte bøker
Alembert, Jean Le Rond d'. Melanges de litterature, d'histoire et de philosophie. Nouv. ed. Amsterdam, 1763. 4 b.
Diderot, Denis. Pensees philosophiques; piscis hic, non est omnium. Londres, 1708. 80 s. [Feil utgiverår trykt i boken]
Diderot, Denis. Oeuvres de théatre: avec un discours sur la poesie dramatique. Berlin: Frederic Nicolai, 1763. 2 b.
Encyclopédie, ou Dictionnaire raisonné des sciences, des arts et des métiers / par une societé de gens de lettres; mis en ordre & publié par M. Diderot; & quant à la partie mathématique, par M. d'Alembert. Paris; Neufchastel: Briasson [etc.], 1751-1765. 17 b.
Montesquieu, Charles de Secondat, baron de. Considérations sur les causes de la grandeur des Romains, et de leurdécadence. Nouv. éd. / Revue, corrigée & augmentée par l'Auteur . A Lausanne: Chez Marc-Michel Bousquet & compagnie, 1749. - XII, 356 s.
Rousseau, Jean-Baptiste. Oeuvres diverses / de Mr Rousseau. Nouv. ed., rev., corr. & augm. Amsterdam: François Changuion, 1734. - XXXVI, 342, 56 s. : ill.
Voltaire. Recueil de pieces fugitives en prose et en vers. Paris, 1740. 224 s.
Voltaire. La pucelle d'Orléans : poëme héroï-comique en dix-huit chants. Nouv. ed. Londres, 1758. 178 s. .
Se også
Noen websider
- Dictionnaire Électronique de Chrétien de Troyes (DÉCT).
- Corpus de la Littérature médiévale.
- Gallica. BNF.
- The Charrette Project.
- Fransk litterature "on-line".
- Chantez-vous français? Remarques curieuses sur le français chanté du Moyen Age à la période baroque.
- Troubadour & Early Occitan Literature.
- The moving word: French medieval manuscripts in Cambridge. University of Cambridge.
Historiske ordbøker
-
Dictionnaires d'autrefois. Dictionarium latinogallicum (1552), Thresor de la langue françoyse (1606), Dictionnaire de l'Académie française (1694), Dictionaire historique et critique (1740) og Dictionaire critique de la langue française (1787-88).
Fransk som fremmedspråk