Romantikken, realismen og naturalismen

Hovedmonter i utstillingen. 3. etasje i Georg Sverdrups hus
Chateaubriand

Romantikken, som først oppsto i Tyskland på slutten av 1700-tallet, var en litterær revolusjon: Den brøt med klassisismen ved å finne opp nye rytmer og verseformer, og tok samtidig et oppgjør med rasjonalismen som preget opplysningstiden, gjennom å legge mer vekt på inderlige følelser og stor lidenskap. I Frankrike var det Germaine de Staël (1766–1817) og François René de Chateaubriand (1768–1848) som først kastet seg på den romantiske bølgen.

Victor Hugo

Tematisk var romantikken sterkt knyttet til naturen og det ville, til melankoli, drøm og galskap, og ikke minst til forskjellige politiske frihetsidealer. 1800-tallet var revolusjonenes århundre i Frankrike (juli-revolusjonen i 1830, februar-revolusjonen i 1848, og Pariser-kommunen i 1871), og med disse kom også store forandringer i samfunnet. Mange forfattere ble viktige aktører i de samfunnsendringene de beskrev og etterlyste, som Victor Hugo (1802-1885), som også var en stor romanforfatter og dramaturg. Han er i dag

kanskje mest kjent for sine historiske romaner (for eks. Notre-Dame de Paris fra 1831), en utbredt sjanger på den tiden, som også Alexandre Dumas (1802-1870) gjorde seg bemerket med Les Trois Mousquetaires og Le Comte de Monte-Cristo, begge fra 1844).

Flaubert

Med realismen ble den sosiale virkelighet for alvor satt på dagsorden i litteraturen. De første realistene Honoré de Balzac, Stendhal, og den kvinnelige forfatteren som skrev under pseudonymet George Sand, befattet seg med vanlige menneskers problemer og hverdagsliv, beskrevet på en alvorlig måte. Den

Zola

mest kjente realisten av dem alle er Gustave Flaubert (1821–1880), som står bak mesterverk som Madame Bovary (1857) og L’Éducation sentimentale (1869). Flaubert stilte krav om at forfatteren skulle beskrive virkeligheten objektivt, et prinsipp naturalistene, med Émile Zola (1840-1902) i spissen, også omfavnet.

Naturalismen lot seg inspirere av naturvitenskapene, og la vekt på betydningen av arv og miljø i forståelsen av mennesket. Zola beskrev samfunnets skyggeside i romaner som Germinal (1885), og var også en aktiv samfunnsdebattant. Han forsvarte bl.a. den jødiske offiseren Alfred Dreyfus, som i 1894 ble uskyldig dømt for spionasje. Den 13. januar 1898 skrev Zola et åpent brev til Presidenten med tittelen «J’accuse…!» i avisen L’Aurore, på det som har blitt en av de mest kjente førstesidene i fransk pressehistorie.

Utstilte bøker:

Balzac, Honoré de, 1799-1850. OEuvres complètes. Éd. definitive. Paris: Michel Levy, 1869-1876. 24 b. La comédie humaine. 2 Études philosophiques. 1869-1870. 3 b.

Chateaubriand, François René, vicomte de, 1768-1848. Génie du christianisme, ou Beautés de la religion chrétienne. Lyon, 1804. 

Dumas, Alexandre, 1802-1870. Les trois mousquetaires. Paris: Nelson, [185-?]. 2 b. : ill.

Flaubert, Gustave, 1821-1880. Madame Bovary: moeurs de province. Éd. déf. suivie des réquisitoire,plaidoirie et jugement de procès  intenté a l'auteur devant le tribunal correctionnel de Paris audiences des 31 jan. et 7. fév. 1857. Paris: Bibliothèque-Charpentier, 1914. 468 s.

Hugo, Victor, 1802-1885. Notre-Dame de Paris. Paris: Flammarion, [1832?]. 487 s.

Le Monde ilustré. Journal hebdomedaire. Paris (702), 24/2-1870.

Sand, George, 1804-1876. Oeuvres illustrées. Prefaces et notices nouvelles par l'auteur, dessins par Tony Johannot. Paris: J. Hetzel, 1852. 128 s.

Staël, Madame de 1766-1817. Oeuvres complétes. Paris: Treuttel et Würtz, 1820. CCCLXXII, 106 s.

Stendhal, 1783-1842. Le rouge et le noir: chronique du XIXe siecle. Paris: Calmann Lévy, [1892]. 2 b.

Zola, Émile, 1840-1902. Le ventre de Paris. Paris: C. Marpon et E. Flammarion, [1879]. 403 s. : ill.

Plakat i pdf

Deler av utstillingen

Se også

Noen websider

Historiske ordbøker

  • Dictionnaires d'autrefois. Dictionarium latinogallicum (1552), Thresor de la langue françoyse (1606), Dictionnaire de l'Académie française (1694), Dictionaire historique et critique (1740) og Dictionaire critique de la langue française (1787-88).

Fransk som fremmedspråk

Bibliotek